NHOs kvartalsrapport for Møre og Romsdal

NHO-bedriftene i Møre og Romsdal har over en lengre periode opplevd en svakere markedssituasjonen enn landsgjennomsnittet. De tre siste kvartaler har bedriftene rapporter om en vanskelig markedssituasjonen. Også utsiktene fremover vurderes negativt. Imidlertid kan bunnpunktet være nådd i 2 kvartal 2016 siden det nå er færre bedrifter som rapporterer om dårligere markedsutsikter.

Møbelprodusenten Brunstad i Møre og Romsdal har hatt økt eksport i perioden, bekrefter daglig leder Reidar Mjelde. Foto: Brunstad AS

#205

Publisert 16.06.16

Møre og Romsdal

Eksporten av tradisjonelle varere økte med over 10 prosent i 2015. Eksportoppgangen har fortsatt i 1 kvartal i år. Det var hovedsakelig fiske- og havbruksprodukter som bidro til oppgangen i 1 kvartal i år. Målt som andel av verdiskapingen har Møre og Romsdal en høy eksportandel.  Andelen av eksporten som kommer fra sjømat nærmer seg 50 posent. Alle de største eksportgruppene hadde vekst i fjor, også maskiner og transportmidler (skips- og offshoreutstyr). Ordresituasjonen hos skip- og offshoreleverandører tilsier at eksportnedgangen kommer de neste kvartalene.

Den svake kronen har gitt eksportbedriftene et betydelig konkurransefortrinn. Det antas at effekten av konkurranseevne forbedringen ikke er uttømt enda. Flere av eksportbedriftene i Møre og Romsdal kan vente fremgang i 2016, unntaket er underleverandører til det internasjonale skip og offshoremarked. Kronekursen kan gi leverandørbedriftene inne skips- og offshoremarkedet omstillingsmuligheter hvis de langsiktige markedsutfordringer tilsier det.

Møre og Romsdal har hatt en negativ utvikling både når det gjelder i igangsatte boliger og yrkesbygg. Basert på igangsettingstallene for boliger i første kvartal kan nivået tilnærmet redusert med over 50 prosent siden toppåret 2014. For yrkesbygg har igangsettingstallene vært mer varierende. Etter en sterkt fall i fjor, økte igangsettingsvolumet kraftig i 1 kvartal i år. Store årlige svingninger i tallene for yrkesbygg (som er normalt på fylkesnivå) skyldes i flere tilfeller igangsetting av større offentlig byggeprosjekter og større prosjekter i lager og varehandel. Sett utfra SSBs byggestatistikk vil byggevirksomheten neppe bidra positivt til sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal i år.

Nytt datagrunnlag for sysselsettingsstatistikken.

Kilden for sysselsettingstallene for fylkene er SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Fra og med 2015 er den basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere ved samordnet rapportering av lønns- og personelldata til Nav, Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag som følger av at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Det nye registeret fører til at vi får brudd i tidsserier ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015. Antall sysselsatte er betydelig lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Det betyr at vi ikke har tall for sysselsettingsveksten for 2015 på fylkesnivå.

For året 2015 viser vi derfor kun sysselsettingsrater, sysselsettingen fordelt på næringer og ledighetstallene fra SSB og Nav. Det er kun NAV som har fylkesfordelte ledighetstall. NAV tallene fanger kun opp de registrerte ledige, mens SSBs Arbeidskraftsundersøkelse viser et bedre anslag på jobbsøkende uten arbeid. SSBs ledighetstall på nasjonalt nivå viser foreløpig betydelig sterkere vekst enn NAV-tallene.

Tallene fra NAV viser en klar økning i den registrert ledigheten i Møre og Romsdal fram til april i år. Det er bar i Rogaland og Hordaland hvor økningen i registrert ledighet har vært større. (fra 2,3 i 1. kvartal  2015, til 3,4 prosent fra 1. kvartal 2016). AKU tallen nasjonalt fra SSB kan tyder på at nivået i ledigheten er høyere i flere fylker enn det som er registrert hos NAV. Skatteinngangen totalt og innbetalt arbeidsgiveravgift tyder også på en sterk negativ utviklingen i sysselsettingen hittil i år.

Dette bekrefter også anslagene i NHOs Økonomibarometer for sysselsettingsveksten i Møre og Romsdal i 2016. Bedriftene er imidlertid mindre pessimistiske for 2017. Usikkerheten er fortsatt stor når det gjelder ringvirkningene av den fallende aktivitet i skips- og leverandørindustrien.

Den nye registerbaserte statistikken viser at Møre og Romsdal er fylket med nest høyest yrkesdeltagelse (regnet etter bosted) for aldersgruppen 20-66 år. Andelen regnet etter arbeidsted er derimot lavere enn landsgjennomsnittet, og vesentlig lavere enn den generelle yrkesdeltakelse (regnet etter bosted). Det skyldes både utpendling til ander fylker, men også en andelen som jobber offshore.

Se kvartalsrapporten for hele landet her.