Ny Skattereform er nødvendig for ny vekst og utvikling i Norge

Tøffe tider på begynnelsen av 90-tallet ga en helt nødvendig og vellykket skattereform. Nå når mange bedrifter igjen sliter og den internasjonale konkurransen er knallhard, trenger vi en ny og grundig reform.

Skattereformen fra 1992 bidro vesentlig til den påfølgende veksten og veksten i skatteinntekter fra selskapene utover 1990-tallet.

Publisert 27.01.16

Møre og Romsdal

I disse dager behandler Stortinget skattemeldingen. Her bør skattereformen i 1992 være en inspirasjon. Det må gjøres nødvendige og dristige grep i skattesystemet – ikke bare mindre endringer som krever ny justering om få år. Gevinsten kan vise seg å bli stor.

Situasjonen i 1992 minner om i dag. Det var tøffe tider på slutten av 1980-tallet og skattesystemet var ikke rigget for å stimulere til investeringer og vekst. Skattesystemet bidro ikke til at penger ble investert slik at samfunnsnytten ble størst mulig, men der skattebesparelsen var størst.

I 1992 gikk man dristig til verks og reduserte skatten på kapitalinntekter og selskapsoverskudd med 22,8 prosentpoeng, fra 50,8 til 28 prosent. Det var hele 10 prosentpoeng under OECD-gjennomsnittet. Samtidig ble mange fradrag og avsetningsordninger ryddet unna. Det er godt dokumentert at skattereformen den gang bidro vesentlig til den påfølgende økonomiske veksten og veksten i skatteinntekter fra selskapene utover på 1990-tallet, slik figuren viser. Lavere selskapsskattesats og bredere grunnlag bidro til høyere skatteinntekter.

Ikke alt er likt som den gang. Skattesystemet er heller ikke i dag rigget for å stimulere til investeringer og vekst, men det er av andre årsaker enn i 1992. Kapital flyttes nå enkelt og raskt over landegrensene, og internasjonale selskaper tilpasser seg for å betale minst mulig selskapsskatt. I media leser vi om flere norske skatteflyktninger som vil flytte hjem dersom formuesskatten fjernes.

Med færre investeringer i Norge, svekkes også grunnlaget for mange mindre virksomheter. Det blir færre arbeidsplasser, og Norge taper skatteinntekter som er viktige for å løse samfunns- og velferdsoppgaver. Vi må derfor legge til rette for at det hele tiden kommer ny virksomhet og nye arbeidsplasser der andre forsvinner.

En ny og grundig reform av skattesystemet vil være et viktig bidrag til videre økonomisk vekst og grunnlag for fremtidige skatteinntekter. Kjernen i reformen er lavere selskapsskatt. Scheelutvalget mente at 20 prosent vil være et passende nivå – gitt dagens skattenivå i sammenlignbare land. Satsene i andre land reduseres imidlertid raskt, og det er ikke sikkert dette er tilstrekkelig lavt om noen år. I denne omgang bør satsen reduseres til 20 prosent i 2018. I 1992 finansierte man satsreduksjonen ved å utvide selskapsskattegrunnlaget. I dag er det mindre rom for dette, og satsreduksjonen må derfor finansieres ved å flytte skattebyrden over på mer robuste skattegrunnlag som forbruk og fast eiendom.  

Formueskatten er tung å bære for mange av våre familie eide bedrifter nå. Midler som kunne vært benyttet til nye investeringer må brukes til å betale formuesskatt. Formuesskatten må betales selv om bedriften sliter med store underskudd. Det er feil medisin i disse krevende tider! NHO har et håp om at Regjeringen følger opp lovnaden i Statsbudsjettet om å utrede hvordan en kan skjerme formuesskatt på driftsmidler, også kalt arbeidende kapital, d.v.s. alt som benyttes til produksjon i bedriftene. Skattealliansen har utarbeidet er forslag til hvordan det er mulig å beregne skjerming av arbeidende kapital, og det er viktig at Stortinget tar dette forslaget inn i diskusjonen om Skattereformen. Det vil være både fornuftig og investeringsvennlig politikk og kan redde viktige arbeidsplasser.

Det er viktig å minne om at uten kapitalsterke bedriftseiere så hadde vi ikke hatt blomstrende bedrifter og gode arbeidsplasser. Verdiskaping fra disse bedriftene har bidratt til den velstandsøkningen vi har hatt i Norge. Våre velferdsgoder er basert på den verdiskaping som skjer i det private arbeidslivet.

I dag er det store utfordringer og nedbemanning i mange bedrifter. Vi må få et skatteregime som stimulerer til investeringer, vekst og utvikling. Slik kan vi lette de vanskelige omstillingsprosessene vi står overfor, og slik vil vi kunne være best mulig rigget for ny vekst og flere arbeidsplasser.

Norske bedrifter trenger nå en reform der selskapsskatten settes ned til 20 prosent og formuesskatten fjernes.  Norge ligger nå etter de landene vi skal konkurrere med og konkurranseevnen, svekkes. I tillegg må den samlede beskatningen vris til mindre skadelige skatter; det er helt avgjørende for å få til nødvendige investeringer og ny verdiskaping.

Ålesund, 26. januar 2016
Torill Ytreberg
Regiondirektør NHO Møre og Romsdal