Delingsøkonomien - en syretest på omstillingsevne

For rundt ett år siden satt NHOs Kristin Skogen Lund seg inn i en Uber Black-bil. VG var med. Bildet og NHOs årskonferanse 2016 ble startskuddet for debatten om delingsøkonomi i Norge.

#205

#120 Fotograf: NHO

Publisert 14.02.17

Oslo og Akershus

Reaksjonene på kjøreturen var enten fordømmende eller rosende, skriver Nina Solli i Dagsavisen.

For en uke siden ble rapporten fra delingsøkonomiutvalget lagt fram. Regjeringen skal ha ros for raskt å ha satt ned utvalget, og utvalget jobbet effektivt. NHO har vært representert. Det har stort sett vært enighet om innspillene til utvalget internt i NHO-fellesskapet, med unntak av noen spørsmål om persontransport. Enigheten om hovedretningen inkluderer også de andre arbeidsgiverorganisasjonene.

Det er en stor fordel for næringslivet at norske myndigheter er raskt ute med å finne løsninger på regulering av delingsøkonomien. Norge er et land med mange avanserte teknologibrukere. Kombinasjonen av fremtidsrettet regulering og avanserte teknologibrukere tror vi kan bringe Norge og Norden i front. For vår region er det viktig å tilrettelegge for delingsøkonomi, fordi disse aktørene kan løse en del av storbyens problemer.  

Vi har allerede et knippe med gode selskaper i vår region som er klare til å bidra både med nyskaping og jobbskaping. GelatoGroup i Bærum er et ypperlig eksempel på delingsøkonomi i praksis. De opererer i 40 land, de kan sende trykksaker til 1,2 milliarder mennesker. Løsningen er å dele skrivere. Digitalt trykk er en voksende bransje, og det er miljøvennlig.

Det siste kan man også si om Oslobaserte Nabobil. Visste du at norske biler i snitt står stille mer enn 23 timer per dag? Nabobil.no er en markedsplass som kobler privatpersoner som trenger en bil med andre privatpersoner som låner bort bilen sin. Slike bedrifter kan bidra positivt til samfunnsregnskapet. Nå må vi raskt få på plass enkle løsninger for rapportering av både skatt og statistikk. Bedriftene er klare!

Utfordringen er å sikre konkurranse på like vilkår, samtidig som man finner den rette balansen mellom regulering av nye tjenester og tradisjonelle tjenester som både ivaretar hensynet til innovasjon og hensynet til et seriøst arbeidsliv. Det er nettopp disse utfordringene som delingsøkonomiutvalget har vurdert.

NHO er positiv til delingsøkonomien. Den kan bidra til å løse flere små og store samfunnsutfordringer knyttet til klima, bærekraft og innovasjon. Bedre kobling mellom tilbud og etterspørsel og bedre utnyttelse av ressurser og arbeidskraft, gir økonomisk vekst og velferd. Derfor må samfunnet legge til rette for en slik utvikling.

Ifølge Vista Analyse omsatte delingsøkonomi-selskaper for omtrent 500 millioner kr i 2015. Potensialet ligger opp mot 57 milliarder kr i 2025. I dag er det stort sett tjenester innenfor transport, overnatting og småjobber som dominerer, men potensialet er stort også innenfor andre områder som helse og omsorg. Jeg tror også offentlig sektor har mye å hente her. Plattformer som enklere kobler arbeidsledige med nye jobber, eller som kobler frivillige til dem med omsorgsbehov, er bare to eksempler. Dette kan bidra til bedre tjenester og økt produktivitet i offentlig sektor.

Delingsøkonomien får oss til å se med nye øyne på reguleringer vi har i dag. NHOs utgangspunkt er at det må være konkurranse på like vilkår. Allmenne krav til for eksempel skatt, forbrukerbeskyttelse, ansvar og sikkerhet må gjelde alle markedsaktører. Samtidig må ikke eksisterende regler fungere som et vern for noen og som etableringsbarrierer for andre.

Mye av debatten har dreid seg om det såkalte "frilans-samfunnet". Frilansere eller selvstendig næringsdrivende er ikke i ferd med å utkonkurrere fast ansettelse. Bedriftene foretrekker fortsatt å ha fast ansatte, blant annet for å bygge kompetanse, kultur og lojalitet. Høy yrkesdeltagelse, solide velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid er selve fundamentet i den norske modellen.

Jeg tror likevel vi kan få en utvikling i retning av flere frilansere og selvstendige i kjølvannet av digitaliseringen, slik vi nå ser i land som Sveits og Tyskland. Dette bidrar til å øke fleksibiliteten i arbeidslivet. Terskelen for å komme inn i arbeidsmarkedet blir senket.  NHO anerkjenner også utfordringene som følger med en utvikling der stadig flere får en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi må selvfølgelig verne om grunnverdiene i trepartssamarbeidet dersom omfanget og innretningen av delingsøkonomi skulle tilsi det.

Norge har ikke råd til å sitte og se på at digitaliseringen endrer verdensøkonomien. Arbeidet med delingsøkonomien er en god syretest på om Norge har den omstillingsevnen som trengs for å gripe mulighetene.