Håndverksfagene tilbake i skolen

-Regjeringen vil satse på praktiske fag i grunnskolen. Dette har NHO arbeidet for lenge, sier regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo og Akershus

#205

Regiondirektør Nina Solli Fotograf: Moment Studio

Publisert 16.02.18

Oslo og Akershus

-Kreativitet, samarbeidsevne og fremtidig entreprenørskapskompetanse utvikles nettopp i de praktiske fagene, sier Solli

Teknologiskiftet og fokuset på teoretiske og digitale ferdigheter har bidratt til at de praktiske disiplinene i grunnskolen har blitt litt glemt, mener hun. Håndverksmessige ferdigheter, mekanisk og fysisk bearbeidelse av materialer ved bruk av verktøyer fortsatt viktig kunnskap.

-Det er gjennom det praktiske arbeidet, ved å bruke hendenes skapende kraft, at hjernen utvikler seg. Göran Lundborg, professor i håndkirurgi ved Skånes universitetssykehus i Malmö hevder at det faktisk er hånden som utvikler hjernen. Vi snakker om hånden som hjernens forlengelse, men hjernen er også håndens forlengelse.

Nå varsler regjeringen at de vil innføre praktisk håndverk som valgfag allerede fra høsten 2019. Samtidig skal kunst- og håndverksfaget skal bli mer praktisk rettet enn i dag.

-Dette er en helt riktig satsning. Den nye kunnskapen om hva praktisk håndarbeid betyr for hjernens utvikling gir en ny dimensjon til de praktiske og estetiske fagenes plass i grunnskolen.

-Klassisk håndverksutøvelse har en universell verdi. Barna bør kjenne på og bruke kraft gjennom kropp og gjennom verktøy. Det er også viktig å forstå at verktøy brukes ulikt og trenger riktig vedlikehold. Samtidig ligger det i barns natur å finne glede og mestringsfølelse i å skape noe konkret. Koblingen mellom teori og praksis er dessuten viktig for alle fag. Det er langt lettere å forstå mål, vekt og de fysiske lover gjennom praktisk arbeid i verkstedet eller på skolekjøkkenet, sier Solli.

-Norsk grunnskole skal tilbake til slik den var før. Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med det klassisk håndverksmessige. Derfor har vi foreslått at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted. Dette skal være et rom der elever gis muligheten for å arbeide med så ulike materialer som tre og kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. Datamaskiner kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og annet verktøy. Slik kan verkstedet bli en slags oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-printing og der informasjonsteknologi brukes sammen med håndverk. Finland har i en årrekke innrettet undervisningen på en slik tverrfaglig måte – med gode resultater.

-For at skolene skal kunne ta verkstedene i bruk, trengs lærere som tør og kan håndtere slikt utstyr. Det bør skreddersys kurs i håndverk, verktøybruk og teknologi for lærere slik at de kan følge elevene i undervisningen uten å ha fagbrev selv. Dette bør være kurs som gir studiepoeng. Lærere i kunst og håndverk bør få fulle stillinger ved skolene knyttet til faget sitt.

-En hospiteringsordning for grunnskolen som gir lærere anledning til å hospitere i bedrifter for en kortere periode, for så å ta med seg oppdatert produksjonskompetanse og håndverksfaglig kompetanse inn i undervisningen, er en god idè. Skolene kan også åpne opp slik at fagarbeidere kan holde kurs og bidra til undervisningen på skolene. Skolene kan knytte kontakt med bedrifter om dette, lage egne partnerskapsordninger, og pensjonister og andre frivillige som ønsker å dele kunnskap kan også inviteres inn i dette samarbeidet.
NHO ønsker å delta i utviklingen av en mer praktisk innrettet grunnskole enn den vi har i dag. Det er til det beste for alle elever som senere skal ut i arbeidslivet, avslutter Solli.