Norske bedrifter leverer klimaløsninger

-Det første rehabiliterte plusshuset i Norge står på Kjørbo i Sandvika. Det produserer mer energi enn det bruker gjennom sitt livsløp. Norske bedrifter – som Skanska og Powerhouse – viser på denne måten at de leverer klimaløsninger hver eneste dag, sier regiondirektør Nina Solli.

Publisert 14.12.15

Oslo og Akershus

Bygninger står for 40 prosent av energibruken og 40 prosent av CO2-utslippene på verdensbasis. EU har besluttet at innen 2020 skal alle nybygg produsere nesten like mye energi som de bruker. Heldigvis finnes det eksempler på kontorbygg som lever opp til det allerede. Powerhouse er et av disse.

Norge og norsk næringsliv har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk. Mens klimatoppmøtet i Paris har hatt et langsiktig fokus mot 2030 og enda lengre, leverer norsk næringsliv klimaløsninger her og nå. 

-Næringslivet har løsningene som verden trenger. Det finnes selvsagt mange gode eksempler på bedrifter som viser vei, i ulike bransjer i Asker og Bærum. Den aller viktigste læringen fra bygget på Kjørbo er betydningen av at alle fagdisipliner er med fra første dag. Byggherre, arkitekter, entreprenører, ingeniører og kunden kom i fellesskap fram til løsningene. Riktig ventilasjon, belysning og isolasjon er helt vesentlig for å få huset til å gå i pluss, sier Solli.

Norge har noen store fortrinn når vi skal bygge broen mot lavutslippssamfunnet. Vårt bidrag er langt større enn våre egne utslippskutt. Landet vårt sitter på ressurser som også kan gjøre omleggingen enklere for landene rundt oss.

-Norske bedrifter, med høyt kompetente arbeidstakere, utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder. Debatten om klimaløsninger har tatt veien fra seminarer og konferanser for spesielt interesserte og inn i styrerommene i norske bedrifter. Der det er mulig kombinerer klima, næringsutvikling og konkurransekraft, og skape nye bærekraftige arbeidsplasser, sier Solli

Norges mål for klimatoppmøtet er utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Intensjon er å oppfylle klimaforpliktelsen sammen med EU. Dette er en ambisiøs, klok og fremtidsrettet innretning av norsk klimapolitikk, og næringslivet er innstilt på å gjøre vårt for at Norge skal nå målene.

Problemet i dag er at norske bedrifter konkurrerer i et internasjonalt marked med bedrifter uten klimaregulering, noe som gir ulike konkurransevilkår i disfavør av Norge. Prøvesteinen på om Paris blir en suksess er om man blir enige om at det skal koste å slippe ut klimagasser, også kalt karbonprising. Karbonprising er den beste måten å få til likere konkurransevilkår på tvers av land og kontinenter. Det må lønne seg å kutte utslipp. Mange norske bedrifter jobber med løsninger for å kutte utslipp. På denne måten vil en global klimaavtale styrke norske bedrifters konkurransevilkår.

Den hjemlige debatten om "et grønt skifte" ender ofte i diskusjoner om alt vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge ned. NHO tror ikke på denne tilnærmingen. Klimapolitikken må skape flere arbeidsplasser enn den koster, både på kort og lang sikt. Man skaper ikke entusiasme for omstilling hvis det betyr at jobbene forsvinner. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag, og begynne på nytt i morgen. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og i alt det vi skal gjøre i framtiden.

-For å lykkes på veien mot lavutslippssamfunnet, trenger vi modige politikere som investerer i dette, kloke bedriftsledere som sammen med tillitsvalgte griper mulighetene som ligger i grønn næringsutvikling og dyktige medarbeidere som kan skape de løsningene som bringer oss videre mot målet, sier Solli.

Les også denne kronikken signert NHO og LO