Skattereform sikrer inntekter

Tøffe tider på begynnelsen av 90-tallet ga en helt nødvendig og vellykket skattereform. Nå når mange bedrifter igjen sliter og den internasjonale konkurransen er knallhard, trenger vi en ny og grundig reform.

Publisert 02.02.16

Oslo og Akershus

I disse dager behandler Stortinget skattemeldingen. Her bør skattereformen i 1992 være en inspirasjon. Det må gjøres nødvendige og dristige grep i skattesystemet – ikke bare mindre endringer som krever ny justering om få år. Gevinsten kan vise seg å bli stor.

Situasjonen i 1992 minner om i dag. Det var tøffe tider på slutten av 1980-tallet og skattesystemet var ikke rigget for å stimulere til investeringer og vekst. Skattesystemet bidro ikke til at penger ble investert slik at samfunnsnytten ble størst mulig, men der skattebesparelsen var størst.

I 1992 gikk man dristig til verks og reduserte skatten på kapitalinntekter og selskapsoverskudd med 22,8 prosentpoeng, fra 50,8 til 28 prosent. Det var hele 10 prosentpoeng under OECD-gjennomsnittet. Samtidig ble mange fradrag og avsetningsordninger ryddet unna. Det er godt dokumentert at skattereformen den gang bidro vesentlig til den påfølgende økonomiske veksten og veksten i skatteinntekter fra selskapene utover på 1990-tallet, slik figuren viser. Lavere selskapsskattesats og bredere grunnlag bidro til høyere skatteinntekter.

Ikke alt er likt som den gang. Skattesystemet er heller ikke i dag rigget for å stimulere til investeringer og vekst, men det er av andre årsaker enn i 1992. Kapital flyttes nå enkelt og raskt over landegrensene, og internasjonale selskaper tilpasser seg for å betale minst mulig selskapsskatt.

For internasjonale selskaper vil perspektivet alltid være internasjonalt. Strategiske beslutninger om investeringer, utvidelse eller nedleggelse tas ikke nødvendigvis i Akershus eller Oslo men oftere ved hovedkontoret. Her er det tallenes tale som teller. Det må lønne seg å påta seg risikoen ved å investere. I vår region er internasjonale selskaper som for eksempel Nexans en viktig bidragsyter til samfunnet, både som arbeidsgiver og som skatteyter. Det er derfor viktig for vår region at Norge styrker sin konkurranseevne i et internasjonalt marked.  Et attraktivt skattesystem vil være en vesentlig faktor i å sikre framtidige investeringer og vekst i Norge. Dette gjelder ikke bare store internasjonale selskaper, men også mindre norske bedrifter.

Med færre investeringer i Norge, svekkes også grunnlaget for mange mindre virksomheter. Det blir færre arbeidsplasser, og Norge taper skatteinntekter som er viktige for å løse samfunns- og velferdsoppgaver. Vi må derfor legge til rette for at det hele tiden kommer ny virksomhet og nye arbeidsplasser der andre forsvinner.

En ny og grundig reform av skattesystemet vil derfor være et viktig bidrag til videre økonomisk vekst. Kjernen i reformen er lavere selskapsskatt. Scheelutvalget mente at 20 prosent vil være et passende nivå – gitt dagens skattenivå i sammenlignbare land. I 1992 finansierte man satsreduksjonen ved å utvide selskapsskattegrunnlaget. I dag er det mindre rom for dette, og satsreduksjonen må derfor finansieres ved å flytte skattebyrden over på mer robuste skattegrunnlag som forbruk og fast eiendom.  

Skattesystemet må også legges opp slik at nordmenn investerer i norske bedrifter, ikke bare i boliger og hytter. I nedgangstider blir bedriftene ekstra sårbare. Det gir liten mening at eierne må ta ut utbytte for å betale formuesskatt i år hvor bedriften ikke går med overskudd. NHO oppfordrer igjen til at formuesskatten avvikles, eller til at næringsrelatert kapital skjermes. Det har regjeringen sagt at den skal vurdere i stortingsmeldingen.

I dag er det store utfordringer og nedbemanning i mange bedrifter. Vi må få et skatteregime som stimulerer til investeringer, vekst og utvikling. Slik kan vi lette de vanskelige omstillingsprosessene vi står overfor, og slik vil vi kunne være best mulig rigget for ny vekst og flere arbeidsplasser.