Slik rammer formuesskatten mindre bedrifter

Bedrifter i Oslo og Akershus merker at formuesskatten gjør det krevende å skape verdier og arbeidsplasser.

Adm. direktør Trond Simarud, Simarud Electronic AS

Publisert 11.11.14

Oslo og Akershus

Trond Simarud i Simarud Electronic i Langhus (15 ansatte) tar hvert år ut en million kr av bedriften for å betale formuesskatt. Det samme gjør Pontus Cappelen, som eier Proxll (60 ansatte) på Helsfyr i Oslo. De er frustrert over å betale en skatt som tapper bedriften for penger, når de heller vil investere i nytt produksjonsutstyr som sikrer arbeidsplassene og utvikler nye. Dette skjer samtidig som både økonomer og næringslivsfolk er bekymret for at det investeres for lite i fastlandsøkonomien. Det er ikke tilfeldig at nesten alle andre land har fjernet denne skatten.

 - Jeg har mange eksempler fra bedriftseiere, som må ta ut penger av bedriften, betale skatt på dette,  for så å kunne betale formuesskatt. Hadde pengene blitt i bedriften, ville de gått til utvikling av flere kompetansearbeidsplasser og økt verdiskaping, sier Nina Solli, regiondirektør i NHO Oslo og Akershus. -Nå er det viktig at KrF og høyre forstår hva de forhandler om, og at redusert formuesskatt vil styrke bedrifter i fastlands-Norge, sier Solli.

 Kristelig Folkeparti har lagt frem sitt alternative statsbudsjett uten kutt i formuesskatt. Venstre vil ha kutt i formuesskatten, men prioriterer bunnfradrag som gir skattekutt for privatpersoner med nedbetalte huslån, der regjeringens kutt i satsen ville gitt økte investeringer og arbeidsplasser.

Formuesskatten bremser verdiskapingen i næringslivet på tre måter:

  • For det første premierer formuesskatten forbruk fremfor sparing, på grunn av høy effektiv marginalsats. Sparing er nødvendig for å gjøre kapital tilgjengelig for bedriftene.
  • For det andre premierer formuesskatten kjøp av bolig, eiendom, kunst, biler, båter og annen uproduktiv kapital, fremfor bankinnskudd, aksjer og produksjonsutstyr i bedriftene. Dette skyldes skjeve ligningsverdier.
  • For det tredje gjør formuesskatt at investorer unngår risiko heller enn å satse på nyskaping, hvis vi sammenligner med inntektsskatt. Denne effekten alene gjør at det koster samfunnet over to kroner å drive inn én krone i formuesskatt fra ikke-børsnoterte selskaper, i følge en fersk studie fra NHH.

Formuesskatten forsvares av mange som en omfordeling fra rik til fattig. Men fattige får ikke bedre økonomi av at det blir mindre investeringer i næringslivet. De får det bedre hvis økte investeringer skaper flere og tryggere jobber, og økt økonomisk verdiskaping som kan skattlegges til velferdstiltak.

Satsen i formuesskatten må reduseres nå. Bunnfradrag gir hverken god omfordeling eller gunstige vilkår for mindre og nystartede bedrifter. Det bør Venstre, KrF og regjeringspartiene merke seg når de nå forhandler i Stortinget.