Stortinget avgjør, ikke kommunene

Det er Stortinget som fastsetter kommunegrensene her i landet, ikke kommunene

Publisert 07.09.16

Oslo og Akershus

Resultatet av de kommunale folkeavstemningene har sprikt i alle retninger. Andelen velgere som har deltatt i avstemningene har stort sett vært lav, som i Rælingen kommune i Akershus med 27 prosent. Avstemningstemaene har enkelte steder vært svært spesielle som forslaget på Øvre Romerike om å slå sammen to kommuner som ikke en gang har felles grense. Det har vært en tendens til at folkerike kommuner har hatt ja-flertall, mens mindre kommuner med svak verdiskaping har sagt nei.

Men det er oppløftende å se at det i Vestfold ligger an til å bli en halvering av antall kommuner. I Buskerud har fylkesmann Helen Bjørnøy lagt fram en foreløpig skisse som går enda lengre. Der blir 21 kommuner blir slått sammen til seks. Dette er i tråd med størrelsen på dagens reelle bolig- og arbeidsmarkeder. Landets øvrige fylkesmenn bør gå i denne retningen som så bør følges opp av Regjering og Storting.

Morten Vollset (Sp) skriver at NHO har en hang til tvang når vi her peker på Stortinget og fylkesmannens rolle. Når Norges høyeste folkevalgte organ fatter vedtak handler det om demokrati, ikke tvang. Hvis Morten Vollset er misfornøyd med hva Stortinget bestemmer, blir det kommende stortingsvalget desto viktigere.

 Det var Stortinget som på 1960-tallet fastsatte dagens kommunegrenser, stort sett. Siden den gangen har Akershus forandret seg mer enn noe område i Norge. Arbeidsmarkedene er blitt langt større og færre, vi har hatt en voldsom boligutbygging og en massiv utbygging av veier og kollektivtransport. Da er det naturlig at kommunegrensene tar høyde for dette.

Den viktige arealplanleggingen blir svekket når flere kommuner skal nedlegge veto mot hverandres forslag. Dette rammer både næringsutvikling, boligbygging og satsing på transport. Vi trenger færre kokker for å oppnå raskere resultater. Når verden forandrer seg, må også kommunegrensene gjøre det.

Så skriver Vollset at innbyggerne i de mindre kommunene er så fornøyde med velferdstilbudene. Ja, det er ikke så rart når vi ser hvordan de små kommunene får større økonomiske midler per innbygger enn hva de folkerike kommunene får. Det er ikke krevende å levere bedre tilbud når man har mer ressurser enn andre.