Vi må tredoble boligbyggingen i Oslo

Boligbyggingen har ikke holdt tritt med befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Vi en mer målrettet boligpolitikk.

Faksimile Dagsavisen 3. september

Nina Solli

Publisert 05.09.16

Oslo og Akershus

- Vi trenger en boligpolitikk som i større grad er innrettet mot de pressområdene hvor boligbehovet er størst. Selv om boligsalget på nasjonalt nivå nå er meget godt, er utviklingen i salg og igangsetting i Oslo svært bekymringsfull, sier regiondirektør Nina Solli til Dagsavisen.

- Vi så effektene av dette i Stavanger-regionen før nedgangen i oljesektoren, hvor oljerelaterte virksomheter søkte seg til andre regioner. En tilsvarende utvikling i Oslo med kraftig økning i prisnivået i boligmarkedet vil kunne gjøre regionen mindre attraktiv som sted for nyetableringer og tilflyttere.

I NOU 2011:15 "Rom for alle" defineres det fire pilarer for velferdsstaten Norge: Arbeid, utdanning, helse og bolig.  Det må være mulig for folk flest med en alminnelig inntekt å skaffe seg en bolig i rimelig avstand fra der de jobber. Dessverre har vi sett at boligprisveksten de siste tiårene har gjort det vanskeligere for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Boligpolitikken har skiftet fra å sikre at folk har tilgang til bolig, til å sette stadig høyere krav til hvordan en bolig skal bygges. Dette har bidratt til økte byggekostnader. Høye priser for ny bolig har smittet over på bruktmarkedet og bidratt til høyere priser for brukte boliger. Denne prisveksten har vært en fordel for alle som allerede er inne i boligmarkedet og eier en bolig, mens de som skal inn i markedet og skaffe seg en bolig har fått det vanskeligere. Store statlige og kommunale lønnsgrupper i Oslo som sykepleiere, lærere, brannmenn og politi vil måtte kreve store lønnstillegg for å få råd til å bo i rimelig nærhet til der de jobber.

I følge SSB ble det igangsatt 2 328 boliger i Oslo i 2015. I 2016 vil det nok bli igangsatt i overkant av 3 000 nye boliger i byen.

- For at boligbyggingen skal holde tritt med befolkningsveksten må det bygges opp mot 7 000 boliger pr år i Oslo frem til 2025, mener Solli.

Utbyggingen må skje tettere på og høyere rundt kollektivknutepunktene, samt gå foran jordvern i de sentrumsnære områdene. I for mange tilfeller endrer plan- og bygningsetaten på forslag fra utbygger som reduserer boligforsyningen. For eksempel utarbeidet plan- og bygningsetaten et planforslag for området Frysja hvor de kuttet antall boliger med 30 prosent i forhold til utbyggers forslag. Utbygger foreslo 935 boliger ved å bygge 8 etasjers høyder, mens etatens alternative forslag hadde en lavere utnyttelse med maksimale bygningshøyder på 6 etasjer. Dette ga rundt 300 færre boliger i byggeprosjektet. Dette prosjektet er ennå ikke behandlet politisk.

- Boligutbyggingen må også ses i nær sammenheng med satsningen på tunneler under sentrum for både T-bane og jernbane. I Næringslivets Økonomibarometer svarer en av tre bedrifter at kommunene i vår region i liten grad samordner boligbygging og infrastruktur. Kun 8 prosent svarer at de er fornøyde med samordningen. Byggenæringen, som i nedgangstider er selve motoren i næringslivet i vår region, er minst fornøyd, sier Solli.

Samtidig må tempoet i boligbyggingen sikres gjennom mer effektive planprosesser, raskere byggesaksbehandling, forenklinger og tiltak for å redusere byggekostnadene.

- Hvis ikke politikerne viser handlekraft og utviklingen i Oslo ikke skifter spor mot en vesentlig høyere boligbygging i hovedstaden, vil dette påvirke hele regionens attraktivitet fordi høye boligpriser bidrar til å presse opp lønningene. En slik lokal lønnsvekst vil kunne få konsekvenser for hele landet og således svekke Norges konkurransekraft mot handelspartnere.