Skolebruksplan med feil signaler til elevene

Flere elevplasser i media og kommunikasjon forleder elever til utdanningsvalg som arbeidslivet er mett på. Skolebruksplanen som fylkeskommunen har hatt til høring har ikke lyttet til arbeidskraftbehovet slik forutsetningen var.

Publisert 29.09.14

Østfold, Kompetanse og utdanning

Utgangspunktet for skolebruksplanen har vært at de videregående skolene må finne plass til flere elever samtidig som bygningsmassen må fornyes flere steder. Da har man også funnet det hensiktsmessig å vurdere om tilbudene fra de ulike skolene bør endres – og om man trenger alle de skolene man nå har. Bedre fremkommelighet på nye veier gjør det mindre krevende å reise litt lengre enn hva det har vært tidligere. Da ligger det til rette for å samle tilbud i større miljøer og i best mulig tilpassede fasiliteter. Det utgangspunktet har NHO stilt seg bak.

NHO har også påpekt at det må tas større hensyn til arbeidskraftbehovet når man skal dimensjonere videregående opplæring. Det har ikke blitt gjort i planen som nå har vært på høring. Det har fått spesielt store utslag for Halden, men også generelt en for stor økning i utdanningsprogram som gir generelle studiekompetanse.

NHO har etterlyst mer nytenkning om undervisningsformer i skolebruksplanen. Frafallet fra videregående skole er spesielt stort i yrkesfag. For å motvirke det, ønsker NHO økt brukt av undervisningsmodeller som gir elever praksis i bedrift tidligere enn i vanlige 2+2 løp, dvs to år i skole og to år i lærebedrift. Slike vekslingsmodeller kan gi andre arealbehov i skolen, og det vil kreve nytt og tettere samarbeid med bedriftene. Skolebruksplanen er i for stor grad styrt av økonomiske modeller der fylkeskommunen vil spare penger. Fylkeskommunen bruker ikke spesielt mye penger på videregående skole, og kostnadsforskjellene mellom de ulike modellene er ikke større enn at det er plass til andre hensyn. Det er nå fylkeskommunen har mulighet til å tenke de store tankene om hva slags undervisning som vil foregå i fremtidens skole, og deretter legge bygningsmessig og strukturelt til rette for det.

Skolebruksplanen bruker relativt mye plass på å drøfte private skoler som uønsker konkurranse til den offentlige skolen som fortsatt vil være bærebjelken i videregående utdanning . Innslaget av private skoler er svært begrenset og i hovedsak konsentrert til studiespesialiserende utdanningsprogram i de største befolkningskonsentrasjonene i fylket. Dermed utgjør disse skolene en positiv buffer for ventet elevtallsvekst, og bør også i andre sammenhenger betraktes som berikende for de som søker utdanning og inspirerende for de andre videregående skolene.

NHO forutsetter at tilbudsstrukturen fortsatt skal vurderes løpende og at Yrkesopplæringsnemnda skal delta i det arbeidet. Derfor har man ikke gått inn i alle detaljene omkring hvilke tilbud som bør ligge hvor, og i hvilket oppfang. NHO har fire konkrete innspill til tilbudsstrukturen og dimensjoneringen som planen trekker opp:

  • Bygg og anlegg: bør minst videreføres på dagens nivå og inkludere Halden. NHO venter et økende gap mellom etterspørsel etter fagutdannet arbeidskraft og antall med fagutdanning innen bygg og anlegg frem mot 2030.
  • Service- og samferdsel:  bør reduseres fra dagens nivå og ikke økes. Utgangspunktet bør være maks ett undervisningssted i hver region frem til det er etablert tilstrekkelig læreplasser.
  • Medie- og kommunikasjon: er allerede overdimensjonert ift arbeidskraftbehovet og bør ikke øke fra dagens nivå eller tilbys nye steder.
  • Restaurant- og matfag: arbeidskraftbehovet i industriell matproduksjon er høyt, og bransjen får ikke tilstrekkelig med lærlinger. Næringsmiddelindustrien etterspør flere fagutdannede. Tilbudet bør økes fremfor å reduseres for å synliggjøre arbeidsmarkedsrelevans.

Kontakt oss

Elena Rosnes

Rådgiver

NHO Østfold

elena.rosnes@nho.no
Telefon
91607692
Espen Nøklebye Evensen

Regiondirektør

NHO Østfold

espen.evensen@nho.no
Telefon
90755733