Tid for ydmykhet

I en rapport Utdanningsdirektoratet har fått laget om organiseringen av lærlingeformidlingen i tre fylker kommer Østfold svært dårlig ut. De andre fylkene er Rogaland og Nord-Trøndelag som ligger på topp og i midten i formidling av elever til lærlingeplasser. Hensikten med rapporten er å finne ut hva slags ulikheter det er som gir store forskjeller mellom fylkene. Rapporten gjør det nødvendig med en gjennomgripende diskusjon på politisk nivå om prioriteringene i videregående skole, og om kontakten mellom utdanningsmyndighetene og arbeidslivet.

Publisert 14.04.14

Østfold, Kompetanse og utdanning

Det er innledningen på en kronikk NHOs regiondirektør Espen N. Evensen har gjort tilgjengelig for Øst-pressen mandag. Videre heter det i i kronikken:

Rapporten som er utarbeidet av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning ) har korrigert for ulike arbeidsmarked i de tre fylkene som er med i undersøkelsen: Rogaland, Nord-Trøndelag og Østfold. Dermed er det ikke olje som gjør at Rogaland ligger langt foran. Hovedårsaken ligger i et sterkt og løsningsorientert engasjement omkring fagutdanningen fra alle partene, en tilnærming der arbeidslivets behov tillegges vekt og et mye mer forpliktende samarbeid med arbeidslivet tidlig i lærlingeformidlingen. I Østfold er det i år 953 primærsøkere til opplæringskontrakter og lærekontrakter. Det er tid for ydmyk selvransakelse og vilje til endring og forbedring blant alle involverte hvis så mange søkere skal få læreplass.

Selv om vi bruker mer penger på fagutdanning enn landsgjennomsnittet kommer Østfold på jumboplass i lærlingeformidling. Bare 44 % av søkerne fikk læreplass i fjor. Østfold topper én del av formidlingen – nemlig den som formidler til alternative og ufullstendige fagutdanningsløp gjennom kompetansebevis. Denne ordningen er i seg selv viktig og riktig, men omfanget i Østfold tyder på at vi for lett tyr til alternative løp fremfor å anstrenge oss nok for å få svakere elever inn i den ordinære fagutdanningen. Det åpnes for mange elever i alternative skoleløp tidlig i lærelingformidlingen – før alle krefter er brukt på å få flere av disse elvene inn i ordinære lærlingeløp. Kanskje lurer vi oss selv, og kanskje stiller vi for ofte for absolutte minstekrav til at gode praktikere slipper til og får vist seg frem.

Selv om mange bedrifter gjør en god og viktig innsats for både egenrekruttering og utdanning gjennom å ta inn lærlinger, er andre fylker i landet så mye bedre enn oss at vi må lære av det. Forbedringspotensialet er så åpenbart at det ikke hjelper å skylde på hverandre. Vi må være åpne for forbedringer i hva hver enkelt aktør gjør, og hva aktørene gjør og ikke gjør i fellesskap. De viktigste aktørene er:

  • Fylkeskommunen, med de videregående skolene, som har ansvaret for fagutdanningen
  • Partene i arbeidslivet
  • Opplæringskontorer
  • Opplæringsbedrifter
  • Karriereveiledere og andre som gir elever råd og yrkesvalg
  • Elevene selv

Det er nødvendig med ekstraordinær innsats for å få etablert flere læreplasser til de elevene som nå er ferdig med to år i skolen. Det har kommer ekstra stimuleringsmidler til nye opplæringsbedrifter, og selve lærlingtilskuddet er også økt. Dermed blir bedriftenes kostnader lavere, og bør være overkommelig for fler.

Samtidig med at vi stimulerer til flere læreplasser allerede i år, må fylkeskommunen som ansvarlig forvaltning starte et grunnleggende forbedringsarbeid der alle parter må være åpen for læring og impulser utenfra.

Kontakt oss

Espen Nøklebye Evensen

Regiondirektør

espen.evensen@nho.no
Telefon
90755733