Vi må tørre å satse på teknologi

I disse dager gjør tusenvis av unge østfoldinger seg klare til å starte på nye skoler, semestre og utdanninger. Norge blir ofte kalt kunnskapslandet og vår formue er kompetente mennesker i arbeid, skriver regiondirektør Roald Gulbrandsen i dagens utgave av Fredrikstad Blad.

#205

Inspiria Science Center. Fredrikstad Blad.

Publisert 08.08.17

Østfold

Perspektivmeldingen som regjeringen fremla tidligere i år, er veldig klar på at vi får et stadig større verdiskapingsgap å tette.
For at vi skal klare den viktige omstillingen må vi sørge for at folk har den riktige kompetansen til å gjøre jobben, både i dag og i morgen. Endringer i høyere utdanning er nødvendig for å klare omstillingen.

Skal vi klare å skape nye bedrifter og jobber innen høyteknologiske områder, må vi ha tilgang til dyktige folk med høy teknologikompetanse.

Sammenlignet med andre land lik oss har Norge i dag færre studenter innenfor teknologi og realfag. 31 prosent av de uteksaminerte studentene i Tyskland studerte realfag og teknologi i 2012, mot 17 prosent av totalen i Norge. Denne andelen er tilnærmet lik som i 2002.
Hvis det ikke utdannes flere studenter innenfor disse fagområdene er jeg redd vi ikke kommer til å klare å ivareta kompetansebehovene i høyteknologiske næringer og nye satsingsområder.

NHOs Kompetansebarometer undersøker hvert år kompetansebehovet blant NHOs medlemsbedrifter. Der kommer det frem at bedriftene har et stort behov for håndverksfag og ingeniørfag. Vi trenger og kommer til å fortsette å trenge tømrere, elektrikere og andre type håndverkere.
NHO jobber aktivt for at flest mulig elever skal få tilbud om lærlingeplass med relevant opplæring og moderne utstyr.
De siste tallene i Østfold viser at 635 elever med ungdomsrett har fått tilbud om lærlingeplass i år. Dette er om lag 50 flere enn på samme tid i 2016. Utviklingen er positiv, men det er fortsatt 366 søkere som ikke har fått tilbud.

Skal Norge klare å levere folk med riktig kompetanse i fremtiden, er vi avhengig av tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

Nylig oppnevnte Kunnskapsdepartementet styrerepresentanter til høyere utdanningsinstitusjoner hvor en stor andel av kandidatene var fra næringslivet. Selv er jeg styreleder for fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap i NMBU. Universiteter og høyskoler må tilby studieprogrammer som avspeiler arbeidslivets behov.
Et virkemiddel for økt samarbeid er at det opprettes en egen stilling ved universiteter og høgskoler hvor det kreves erfaring og praksis fra arbeidslivet- og næringslivet, en såkalt praksisprofessor.

Raske teknologiske endringer gjør at vi må tørre å endre studiene.
Satsing på teknologi og realfag må prioriteres i enda større grad og gjerne kombineres med andre fagområder som samfunnsfag og økonomi. Dyktige håndverkere og fagfolk vil fortsette å være viktig i fremtiden. I samarbeid med universiteter, høgskoler og fagskoler må næringslivet betraktes som en sentral aktør som utvikler og tilbyder av kompetanse.

Suksessfull omstilling starter med det grunnleggende, nemlig kompetanse.