Gode back-to-back løsninger, ProJure Advokatfirma

Publisert 25.11.13

Rogaland

En leverandør som engasjerer underleverandører i oppfyllelsen overfor selskapet, må tilpasse kontraktene med underleverandøren og med selskapet, slik at han ikke faller mellom to ulike kontraktsregimer. Kostnader og krav må i størst mulig grad kunne videreføres oppover eller nedover i kontraktssystemet, slik at han får en best mulig back-to-back-løsning.

Tenk følgende scenario: Leverandøren skal produsere en kompressor, og kjøper inn spesialbestilte bolter fra sin underleverandør. Stålet i boltene har dårlig kvalitet, slik at kompressoren må demonteres og boltene skiftes ut. Dette oppdages i garantiperioden overfor selskapet. Samtidig har garantiperioden løpt ut overfor boltleverandøren, og leverandøren må ta hele regningen selv. Eller boltene blir forsinket, og dermed også leveringen av kompressoren. Både selskapet og leverandøren kan kreve dagmulkt, men siden kontraktssummen er langt større overfor selskapet, dekker dagmulkten fra boltleverandøren minimalt av det som leverandøren må betale til selskapet.

I begge tilfeller er det leverandøren som taper når underleverandøren misligholder. Ofte må det være slik, men mange ganger kan unødvendige tap unngås med en gjennomtenkt kontraktsstruktur.

Å skrive i kontraktene at de skal gjelde back-to-back gir normalt liten mening, siden begrepet ikke er entydig klart. Back-to-back kan være så mangt, og kontraktene vil ikke automatisk tilpasses hverandre bare ved å vise til begrepet. Det er heller et navn på virkningen av en slik tilpasning, enn et formular som automatisk justerer innholdet i kontraktene.

Mange problemer kan løses ved å anvende kontakter i samme kontraktsfamilie, for eksempel NTK, NF og NIB. Disse er utarbeidet for å kunne fungere i et kontraktshierarki. Leverandøren får dermed sammenfallende bestemmelser å forholde seg til begge retninger, og unngår problemer ved for eksempel at force majeure-begrepet er ulikt definert og oppfyllelsen rammes av en hindring som dekkes bare av den ene definisjonen.

Leverandøren kan i tillegg tilpasse reglene om blant annet overtagelse, reklamasjon, garantiperioden, ansvarsbegrensninger og endringsadgang, slik at krav fra selskapet i størst mulig grad kan sendes til underleverandøren, og omvendt. For eksempel at underleverandøren må godta de samme endringene som leverandøren må, og at garantiperioden fra underleverandøren utløper først samtidig med selskapets garantiperiode.

De mest avanserte formene for back-to-back-løsninger krever en dypere analyse av kontakten med selskapet, slik at mekanismene der kan videreføres til underleveransen. Slik kan for eksempel mangelsvurderingen tilpasses kravene i kontrakten med selskapet. Leverandørens mulige ansvar må identifiseres og videreføres så langt som mulig. En slik øvelse er komplisert, men gir den beste sikkerheten for leverandøren.