Alt begynner med folk

Vi og vårt!

Publisert 09.02.16

Rogaland

” Alt stort som skjedde i verden, skjedde først i et menneskes fantasi”, sa Astrid Lindgren en gang.

Vi gjør gjerne hennes kloke ord til våre; alt som har skjedd i Rogaland, skjedde først i et menneskes fantasi. Gjennom å ta i bruk de forutsetningene som bød seg og med det tarvelige utgangspunktet som vi var gitt.

For, alt begynner og slutter med – folk.

Vi skal ofte og i takknemlighet tenke på han, eller hun, som bestemte seg for å bryte opp fra Vistehålå, se på mulighetene og ta djerve tak for å forbedre sine forutsetninger for et bedre liv for seg og sine. Og vi skal like ofte, og med beundring, lese oss opp om dem som så muligheter i det umulige, og som startet foredlingen av jorda. Og som i generasjon etter generasjon sleit for å utvikle det som med tiden skulle bli Norges spisskammer – Jæren. Mot alle odds, som det nå heter. t verre utgangspunkt for å virkeliggjøre en drøm kan vel knapt tenkes.” Full visshet om det du ikke ser”, svarte Han på spørsmålet om hva tro er. Og som kjent er der vei hvor det er vilje. I en hyllest til denne arbeidsinnsatsen, sa en kjent rogalending en gang at:” de’ e’ nå godt at de’ ikkje e’ midnattssol på Jæren. Då ville folk arbeidd seg i hel». I kjølvannet av denne kullsviertroen på å gjøre det umulige mulig, kom også behovet for å gjøre innsatsen så effektiv som mulig. Med impulser utenfra fant vi fort ut at isbreens etterlatenskaper lot seg fjerne betydelig raskere om steinbukken ble tatt i bruk. Og gardssmedens utfordring var, blant mye annet, å herde stålet slik at det tålte å bli brukt som plogskjær fra Kvernaland i det steinfylte jordsmonnet. Og gradvis vokste det frem en hel industri rundt effektiviseringen av landbruket. 

Utfordringene knyttet til dyrking av og høsting fra jorda har gitt mange impulser til næringsutvikling. Håndkraft var bra, men det slet ut mer enn en. Og så gikk det for tregt; det var for lite effektivt. Landbruksmaskinindustrien vokste sterkt i tett samvirke mellom bedriftseier, ansatte og den krevende kunden – bonden. Brødrene Søyland konstruerte Europas første gravemaskin med fullstendig hydraulisk kraftoverføring, Brøyten. Delvis som et resultat av dette finner vi i dag en betydelig hydraulisk kompetanse i regionen, selv om både bedriften og gravemaskinen er borte. Behovet for økt effektivitet lå også til grunn da Trallfa sin robot så dagens lys; kjappere og mer kvalitetskontrollert lakkering av trillebårer. Nettopp denne utviklingen ga en ny mulighet; kan den lakkere trillebårer, kan den lakkere alt. Og dermed kom «Ole», som den ble kalt etter oppfinneren, i sving i overflatebehandling av blant annet biler verden over. «Koordinatkoordineringsprinsippet», som roboten opererte etter lever i beste velgående i blant annet nyutvikling av automatiserte boredekksoperasjoner – på Forus, selv om både den opprinnelige virksomheten og roboten for lengst er borte fra Jæren. Det er altså ikke noe annet enn en drøm, en tro og hardt arbeid for å innfri, som har gitt oss den velstanden, som vi alle nyter godt av i dag. Sjelden eller aldri har tyå tillatt oss å be styresmaktene om hjelp; me ordn’oss sjøl. Det er vel en forståelig grunn til at et viktig stykke av den gamle hovedveien over fjellet har navnet Austmannalia. I motsetning til «austmennene» hadde vel rogalendingen lite behov for både å dra og å se østover. Havet lå der, da som nå, og ga gode muligheter for å tilfredsstille utferdstrang og utnytte ressursene som havet bød på.

Effektivitet

Men vi er jo et løje folkeferd. Amerikaneren kaller det” to be all in”.

Effektivitet, eller taktikk, har for det meste alltid toppet agendaen. Næringsvirksomhet og arbeidsplasser har, praktisk talt uten unntak, hatt sitt utgangspunkt i en naturgitt forutsetning og en råvare. Næringer har, også nesten unntak, blitt bygget opp i en tilnærmet komplett verdikjede knyttet til denne råvaren. Strategisk orientering har, også nesten uten unntak, inntatt en relativt beskjeden plass. Sildeinnsiget på attenhundretallet ga eventyrlige muligheter, og inntektsgrunnlag, for fylket. Spesielt nord i fylket og for silda-byen Haugesund. Det vokste frem arbeidsplasser og fortjenestemuligheter av et omfang som en sjelden hadde sett maken til. Et helt samfunn ble bygget på en eneste råvare, silda. Og ringvirkningene kom. Alle ressurser ble satt inn i effektivt fiske, effektiv foredling og effektiv, maritim transport. Silda skulle for det meste ut av landet og mye havnet i landene rundt Østersjøen. Dette la grunnlaget for den blomstrende «Østersjøfarten».

Og eventyret varte helt til silda” fant det for godt” at den ville dra lenger nord på kysten for å gyte …

Historien er lik sør for fjorden. I Kiellands romaner leser vi om den formidable veksten innen seilskutefrakt. Ja, seilskutefrakt – ikke sjøtransport. Og vi var best og størst helt inntil det siste av den epoken. Seilskipet som fikk stabelavløpingen Ploug & Sundts verft i Stavanger ble døpt «Imperator», intet mindre. Hun var rigget med større seilføring enn verden neppe noen sinne hadde sett. Og da kom dampskipet «inn fjorden». De stavangerske rederne ville ikke innse at fremtiden var damp. Den første hermetikkfabrikken i Stavanger, ble etablert i 1873 for produksjon av middagshermetikk til skipsflåten. Fra 1890-årene og frem til tidlig 1960-tall var hermetikkproduksjonen Stavangers største næring. Den dominerte og skapte nye arbeidsplasser og store inntekter. I de årene produksjonen holdt på, bestod industrien av rundt 350 hermetikkfabrikker i Stavanger. Det blir hevdet at den samfunnsøkonomisk betydning oversteg det vi i vår tid har opplevd med oljå. Alle hadde familiemedlemmer eller bekjente som hadde sitt daglige arbeid i verdikjeden i og rundt hermetikken. Næringen var byens største arbeidsgiver og hadde stor innvirkning på utviklingen i byen generelt. Støttenæringer vokste frem på grunn av hermetikken, så som grafisk, gummi, bygg og anlegg og mekaniske verksteder. Praktisk talt hele østre bydel ble regulert for hermetikkindustrien og støttenæringene. Hermetikkfagskolen og Hermetikklaboratoriet ble etablert, og byens kaianlegg, jernbane, strøm- og gasstilførsel og telefonsystem ble utviklet. En tilnærmet komplett verdikjede var utviklet. Stavanger ble berømt ute i verden.  Det var behov for markedsføring og salg i utlandet. Dette åpnet for fremveksten av den grafiske industrien i Stavanger med produksjonen av etiketter, eller iddiser, som var den beste i landet. Det er registrert over 40 000 ulike etiketter over hele verden; de aller fleste fra Stavanger. En langsom nedbygging av hermetikkindustrien i Stavanger startet etter hvert. Det var flere årsaker til dette. Men på tross av at vi hadde verdens mest effektive hermetikkproduksjon; fryseteknologien kom, ble etter hvert allemannseie og satte fart i nedgang. Datidens rikskjendis, Rolv Kirkvaag, ble sentral i å overbevise folk til å begynne å bruke frossen mat i stedet for hermetisert. Det vi var verdensledende i, hermetisering, ble utkonkurrert av en ny form for konservering av maten. Alt mens vi var opptatt av å bli enda mer effektive – igjen.

Historiene kan tjene som gode eksempler på at selv den flotteste fortiden ikke hjelper, når fremtiden trenger seg på. 

Og så …?

” All in”. Er så alt dette borte? 

Ed Seabourn, som var boresjefen på "Ocean Viking" og som offentliggjorde funnet av Ekofisk julen 1969, sa i mars 1993 på Haugalandskonferansen: «Jeg har reist verden rundt på let etter petroleum, men ikke noe sted har jeg møtt folk som så fordomsfritt har takket ja til å bli med på «eventyret» med sin uredde holdning og sin realkompetanse. De ble jo ikke en gang sjøsyke!». Realkompetanse fra hva? Sild, skipsbygging, sjømannskap, iderikdom, mekaniske innsikt og evnen til rask omstilling. Bedrifter og opprinnelige forretningsideer forsvinner; kompetansen fra disse lever, utvikles og finner nye former og nye veier i en ny tid i hodene på dyktige fagfolk.

  

Og etter vel førti års virksomhet i verdens tøffeste omgivelser for leting og utvinning av olje og gass, er dette grunnlaget stadig utvidet. Innenfor enkelte områder, enten det gjelder teknologiske løsninger eller kompetanse, er vi verdensledende. Gylne økonomiske tider har imidlertid, igjen, fått oss til å sette skylappene på, selv om denne basen vil kunne ha anvendelse langt utenfor både dagens bruksområder og geografi.

Enkelte ha sett dette. Mange har det ikke.
Historien må ikke få gjenta seg!

Hallvard Ween
NHO Rogaland