Oljearbeidere; hvorfor tåler du dette?

Marit og Sverre sin snekker-pappa fortjener å ha en god og skikkelig arbeidsgiver like mye som Marie og Vetles olje- eller bankmamma, skriver Svein Olav Simonsen.

Publisert 07.12.15

Rogaland

Kjære oljearbeider:

Han skriver:

Dette er en gåte til oljefolkene der ute: Du skal offshore i Nordsjøen, men på veien ut blir du stoppet. Jobben din skal utføres av en øst-europeer. Han er ikke så flink som deg, men han er 40 prosent billigere, han jobber 16 timer skift og 4 uker på, 2 uker av. Dessuten er det ikke så vanskelig, det som skal gjøres der ute, så han klarer det nok greit. Hvordan ville du reagert? Med et voldsomt sinne, tipper vi.

Hvorfor synes du da det er helt i orden at dette er hverdagen til flinke norske håndverkere?

Svart arbeid

Det anslås at den samlede verdien av svart arbeid i Norge utgjør 120 milliarder kroner i året. 120 milliarder kroner. Til sammenligning selger Norge fisk til utlandet for rundt halvparten av dette. Kriminell virksomhet, unntatt beskatning og regulerte arbeidsforhold er altså en av Norges største næringer.

Hele Norge bidrar i praksis til dette. Det er anslått at 30 prosent av alle håndverktjenester i private hjem utføres svart. Alle lag av befolkningen handler svart. Kjør gjennom bydeler i Stavanger, Sandnes eller Sola en hvilken som helst formiddag, og du vil se mange titalls umaskerte varebiler parkert av folk i full gang med arbeid. Det er like mange på Eiganes som på Storhaug, Tasta eller Madla, Trones eller Tananger.

Dessverre er det også slik at et komplisert regelverk gjør det vanskelig å bli tatt. Vi slipper for en stor grad unna med det, uten at det gjør det riktigere eller bedre.            

120 milliarder. Det er mange milliarder kroner unntatt beskatning det. Bare bortfallet i moms utgjør mange barnehager, vei-meter eller lærere i skolen.

Et mer utrygt samfunn

Svart arbeid utføres ikke bare av kompisgjenger fra Polen. Dette er store nettverk, knyttet til betydelig og alvorlig annen kriminalitet i tillegg. Mennesker trues og skamslås. I en sak politiet har jobbet med nylig, satte man fyr på biler for å understreke alvoret. Biler parkert ved hus og leiligheter, der folk bor og jobber.

Svart arbeid bidrar til et mer utrygt og farlig samfunn. Skremmende mye er knyttet til ren gangstervirksomhet, mafia-lignende strukturer og voldskriminalitet som rammer vilkårlig. Uskyldige mennesker – voksne som barn.

For oss koker det likevel ned til dette: Vi forventer å ha profesjonelle arbeidsgivere. Bedrifter som bryr seg om oss, som har skikkelige ordninger, lønninger, bidrar til fellesskapet og sørger for at vi er forsikret og har det godt. Hvorfor aksepterer vi da, uten veldig mye omsvøp, at dette ikke trenger å gjelde for de som er tømrere, elektrikere, malere og rørleggere?

Ansvarlige bedrifter har lærlinger

Det koker også ned til et ansvar for fremtiden. Seriøse, norske, bedrifter har lærlinger. De tar ansvar for å lære opp neste generasjon fagfolk. Hvilket signal sender vi til de unge som vokser opp nå hvis vi like gjerne kan kjøpe det de skal gjøre fra useriøse? Hva tror du prisen for de useriøse blir den dagen proffene er borte og ungdommene studerer teatervitenskap i stedet for å ta fagbrev?

I NHO er vi opptatt av at alle skal ha like konkurranseforhold. Er man flink, skal man ha masse å gjøre. Er man ikke flink, må man skjerpe seg. Men, man skal ikke miste arbeid fordi man holder seg til lover og regler. Da fordrer det selvsagt at reglene er fornuftige og ikke er lette å omgå. Men de skal gjelde, for alle.

Danmark

I Danmark og Sverige får man avgifts-fradrag, når man får utført rehabilitering, ombygging eller utbygging av boligen sin (et såkalt ROT-fradrag). En tilsvarende ordning i Norge hadde effektivt sparket beina under veldig mye av dagens svarte arbeid.

I Rogaland er det 26 kommuner med hver sin sær-praksis for byggesaker. Det gjør det svært komplisert for profesjonelle byggefirma å følge med og få alt gjort riktig. Det driver opp kostnadene og koster masse penger. Veldig mye av det helt unødvendig. NHO kjemper for en effektivisering og profesjonalisering av offentlig sektor slik at det blir lettere og billigere å gjøre alt riktig.

Formueskatten

NHO jobber også for å fjerne formueskatten, slik at norske bedriftseiere har like vilkår som utenlandske bedrifter som jobber i Norge. Dette er særlig tydelig i disse dager med lavere aktivitet i flere bransjer. Mange sliter nå med at de taper penger og må si opp flinke folk. Like fullt må disse ta penger ut av bedriften for å betale formueskatt. Ikke for de tjener penger, men fordi de eier maskiner, lastebiler, trucker og utstyr, som skaper arbeidsplasser.

Dette er en henstilling til alle om å tenke seg om og gjøre sitt til at alle skal ha gode, trygge og sikre vilkår og ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv. Marit og Sverre sin snekker-pappa fortjener å ha en god og skikkelig arbeidsgiver like mye som Marie og Vetles olje- eller bankmamma. Dette er alle sitt ansvar, så skal vi i NHO kjempe for at reglene man skal forholde seg til, er fornuftige.