Norske bedriftseiere og bedriftsledere – Ekte hverdagshelter

Totalt er det registrert 192.515 bedrifter i Norge med 1 eller flere ansatte. Min påstand er at det er gjennom den økonomiske verdiskapningen som skapes i disse 192.515 bedriftene som finansierer driften av «AS Norge».

Fotograf: Istockphoto

#205

Publisert 19.05.16

Sogn og Fjordane

Av Roy Sævik, Styreleder, NHO Sogn og Fjordane

Dessverre så vet jeg at alle ikke enige med meg i min påstand om hvor den økonomiske verdiskapningen foregår. Jeg ble nylig presentert for en undersøkelse gjennomført av NHO, hvor en representativ andel privatpersoner ble spurt om «norsk næringsliv skaper verdier for samfunnet». En overaskende stor del av befolkningen svarte negativt på dette, særlig stor var andelen i aldersgruppen 30-39 år. Dette skremmer meg og synliggjør et åpenbart behov for folkeopplysning til enkelte grupper i befolkningen.

Til sammen består andelen i yrkesaktiv alder, dvs fra 15 år til 74 år av 3.896.000. Av denne gruppen står 1.124.000 personer utenfor arbeidslivet av grunner som utdanning, uførepensjon, alderspensjon, etc, dvs 28,8%.

Dette gir oss en arbeidsstyrke på 2.772.000. Av disse er ca 121.000 arbeidsledige og vi sitter igjen med 2.651.000 sysselsatte. 

Av disse er 890.000 personer ansatt i offentlig sektor, et tall som fortsatt er stigende. Da sitter vi igjen med 1.760.000 personer ansatt i privat sektor, dvs ca 45 % av alle i yrkesaktiv alder. 

Over tid har en sett at den prosentvise andelen sysselsatte i privat næringsliv er synkende. 

Ikke misforstå meg:

  • Vi trenger selvfølgelig en betydelig offentlig sektor
  • Det er viktig at de fleste utdanner seg videre, både på videregående og på universitet/høyskole nivå.
  • En viss andel av befolkningen vil alltid av helsemessige grunner falle utenfor arbeidsmarkedet. 
  • Noe arbeidsledighet må en bestandig påregne.
  • I et samfunn skal det bestandig være rom for at ikke alle finner sin plass i det ordinære arbeidsmarkedet 

Men det er viktig å ha et øye på balansen i andelen som skaper de økonomiske verdiene, det vil si de som jobber i privat sektor. Denne innsatsen som både ansatte i privat og offentlig sektor skal nyte godt av. Hos meg lyser det noen kraftige varsellamper når andelen i privat sektor over tid er fallende – ikke minst sett i lys av at vi har en stadig økende andel pensjonister som får sine velferdsgoder finansiert av den verdiskapning som skjer i privat næringsliv.

I disse dager brukes det mye energi og ressurser på forhandlinger og forberedelser til både en kommunereform og regionreform. 

Mange av argumentene jeg hører brukt i debatten rundt begge disse reformene er høyst relevante, men personlig så savner jeg også en argumentasjon rundt temaet «stordriftsfordeler og rasjonalisering». Det ligger en felles erkjennelse i hele det politiske miljøet om at fremtidig eldrebølge, i kombinasjon med reduserte oljeinntekter fremover må føre til en rasjonalisering i offentlig sektor. 

Når jeg lytter til politikerne som omtaler reformene, får jeg et inntrykk av at dette i hovedsak er «kvalitetsreformer» og ikke reformer som også gir et potensiale for rasjonalisering, men dette handler kanskje mest om hva folket vil høre. Forankring i grasrota er åpenbart viktigere enn å ta ut de rasjonaliseringsgevinstene som jeg tror ligger i reformene. 

Hvem er bedriftseierne:

Bedriftseiere er selvfølgelig ikke en homogen gruppe, men eierne av disse 192.515 bedriftene er så langt mer enn de store kapitalistene som mange assosierer med ordet «bedriftseier». Faktum er at mer enn 80% av norske bedrifter har mindre enn 20 ansatte og eierne deltar selv aktivt i produksjonen.

De aller fleste av norske bedriftseiere er hardt arbeidene personer med normale lønninger som er villige til å jobbe lange dager og ta stor privatøkonomisk risiko for å sysselsette de 1.760.000 personene som hver dag skaper de økonomiske verdiene som skal til for å drive «AS Norge». 

I mine øyne er norske bedriftseiere blant det største samfunnsstøttene vi har. De er utvilsomt noen ekte hverdagshelter, hverdagshelter som må forberede seg på å at de i fremtiden må vise omstillingsevne, evne til fornying og vilje til effektivisering, slik at de i fremtiden kan skape tilstrekkelig verdiskapning til å finansiere velferdsgodene til enda flere i tiden som kommer. 

Dale, 04.05.2016