Arbeidsmiljøloven moden for revisjon

-Loven er for komplisert og unødig detaljert. NHO Telemark hilser velkommen regjeringens forslag til nødvendige endringer, sier regiondirektør Nikolai Boye i sin kronikk.

Publisert 10.07.14

Telemark

Vi ønsker en fortsatt sterk arbeidsmiljølov som gir arbeidstaker trygghet.  Men den må være moderne og tilpasset dagens arbeidsliv. Det må være rom for mer fleksibilitet både for de ansatte og for arbeidsgiverne.

 Dagens arbeidsmiljølov bygger på arbeidsmiljøloven fra 1977. Et lovverk tilpasset arbeidslivet for snart 40 år siden. Nåsituasjonen er preget av et økende behov for mer tilpassing av arbeidstiden. Detaljregulering legger unødvendige hindringer i veien for en sunn og lønnsom drift, og mange arbeidstakere ønsker større frihet. Forslagene til oppmyking er svært moderate og åpner for en større dynamikk i arbeidslivet.

Virkeligheten for våre bedrifter er at de må kunne levere til enhver tid. Produksjonsbehovene svinger, og produksjonen kan lagres i kort tid.

Det norske arbeidslivet i 2014 er preget av at teknologi gir og vil fortsette å gi helt nye muligheter for tilgjengelighet og produktivitet. Ønske om å kunne kombinere jobb, familieliv, innholdsrik fritid, og en mer flerkulturell arbeidsstokk bidrar i samme retning.

Næringsstrukturen i Norge er fundamentalt endret siden 1970-tallet. Den norske befolkningen har i samme perioden økt med 1,2 millioner mennesker. Andelen som jobber i tjenesteytende næringer var 57 prosent i 1970, mens den i 2011 var 80 prosent. Prognosene tilsier at nærmere 90 prosent vil være i denne næringen i 2060. Store deler av offentlig sektor som helse-og pleiesektoren jobber under lignende betingelser. Kvinneandelen i arbeidslivet er økt til 75,6% mot 61,8% OECD snitt. Våre gode velferdsordninger forutsetter at flest mulig deltar i arbeidslivet. Loven som regulerer arbeidslivet må derfor være tilpasset dagens utfordringer.

 NHOs mål er å få en lov som er betydelig mer i samsvar med den virkeligheten som dagens arbeidsliv er en del av. Den økte fleksibiliteten som endringsforslagene innebærer vil gi økonomisk vekst uten å utvide rammene for arbeidstiden. Det gjelder blant annet forslaget om endringer i overtidsregler. Det er forståelig at arbeidstaker ikke har lyst til å bli pålagt mer overtid selv om det er av beskjedent omfang. Imidlertid blir ikke den totale rammen for pålagt arbeidstid endret. Forslaget er godt fordi det gir bedriftene adgang til å ta unna arbeidstopper på en mer smidig måte. Det gir økt verdiskaping for samfunnet, ansatte og bedriften. 

Regjeringen foreslår økt bruk av fleksitid dersom det er enighet mellom arbeidsgiver og den lokale arbeidstakerklubben. Arbeidstilsynets kontrollvirksomhet av denne type ordninger foreslås opprettholdt. I tillegg skal tilsynet få utvidet godkjenningsmyndighet av alternative turnusordninger. Forutsetningen er enighet i bedriften. Dette vil gå på bekostning av sentrale fagforeningers myndighet. Vi frykter ikke at styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker svekkes som følge av omleggingen. Norske arbeidstakeres kompetanse ligger i verdensklassen, og selvstendighet til å treffe beslutninger på vegne av bedriften er stor. Vår samarbeidsmodell fremmer produktiviteten i arbeidslivet. Vi tror derfor at de ansattes interesser ivaretas like godt lokalt som av sentrale fagforeninger. 

NHO er positiv til å gjøre det lettere for bedriftene å ansette midlertidig. Forslaget har vakt debatt. Utgangspunktet er fremdeles at fast ansettelse skal være hovedregelen. Imidlertid vil oppmyking gi de som står utenfor arbeidslivet en større mulighet til å få foten inn i arbeidslivet, og ofte vil det være et springbrett til fast ansettelse. Det er også eksempler på at flere midlertidige ansettelser har ført til færre fast ansatte. I regjeringens forslag legges det inn begrensninger på bedriftens rett til å ansette midlertidig for å unngå en slik vridning.  De nye reglene vil gi bedriftene en mulighet til uttesting om det er markedsmessig grunnlag for en fast tilsetting. Dette kan ikke gjennomføres i dag, så lenge arbeidet utføres innenfor bedriftens ordinære virksomhet. En endring vil kunne hjelpe f.eks. unge, personer med nedsatt funksjonsdyktighet og fremmedspråklige inn i arbeidsmarkedet. 

Når det gjelder å øke grensene for når en person kan sies opp på grunn av alder, mener vi at det må være en grense. Det kan ikke være opp til den enkelte selv å bestemme sin avgangsalder, og arbeidsmiljølovens aldersgrense på 70 år bør videreføres. Dermed vil den bedriftsfastsatte aldersgrense på 67 årsgrense kunne avskaffes. 

NHO mener at det er balansert og interessant forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven som regjeringen legger frem.