En dyr skatt for samfunnet

Det er verdiskaping i norske bedrifter som er grunnlaget for statens skatteinntekter, skriver regiondirektør Boye i artikkelen.

Nikolai Boye, regiondirektør NHO Telemark

Publisert 03.11.14

Telemark

 

 

 

 

Dette skjer på flere måter. Enten direkte gjennom beskatningen av selskapsoverskudd, eller indirekte gjennom beskatning av lønnsinntekter, eierinntekter, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Næringslivet i Telemark bremser for tiden med stigende arbeidsledighet og investeringstørke og da bremser også skatteinntektene. Vi trenger vekst og optimisme. Verdiskapingen i bedriftene er derfor helt avgjørende for å finansiere et godt og trygt velferdssamfunn. Alle i Telemark og Norge skal betale sin skatt. Det vil både bedrifter og eiere fortsatt gjøre selv om formuesskatten fjernesFormuesskatten bremser verdiskapingen i næringslivet på tre måter:

For det første premierer formuesskatten forbruk fremfor sparing på grunn av høy effektiv marginalsats. Sparing er nødvendig for å danne en tilstrekkelig kapitalbase for økonomisk virksomhet. Derfor bør satsen i formuesskatten reduseres. Det er for eksempel ingenting som tilsier at økt bunnfradrag gir bedre omfordeling eller er spesielt gunstig for små og nystartede virksomheter. Reduksjon i satsen i formuesskatten er derfor langt viktigere for norske bedrifter enn økte bunnfradrag. Det bør partiene som nå forhandler i Stortinget merke seg.

For det andre premierer formuesskatten å plassere kapitalen i bolig, eiendom, kunst, biler, båter og annen uproduktiv kapital fremfor bankinnskudd, aksjer og produksjonsutstyr i bedriftene. Dette skyldes skjeve ligningsverdier.

For det tredje premierer formuesskatten risikoaversjon fremfor risikovilje og nyskaping, sammenlignet med en inntektsskatt. Denne effekten gjør at det koster samfunnet over to kroner å drive inn én krone i formuesskatt fra ikke-børsnoterte selskaper i følge en fersk studie fra NHH.

Å finansiere velferdsstaten gjennom formuesskatt er hverken god butikk for staten eller gunstig for verdiskapingen i samfunnet.

Det vanligste argumentet for formuesskatt er at den omfordeler fra rik til fattig. Men fattige får det bare bedre hvis inntekten øker enten i form av lønnsinntekt eller overføringer. Da hjelper det lite, hvis formuesskatten gjør at det både blir mindre til overføringer og mindre i lønningsposen. Svekket verdiskaping hjelper ingen.

Formueskatten rammer hundretusenvis av eiere av små- og mellomstore bedrifter over hele landet. Skatten må betales selv om bedriften går med underskudd, og eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt. Det er ikke tilfeldig at nesten alle andre land har fjernet formuesskatten.

KrF har programfestet å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som er kapital til bruk i aktiv næringsvirksomhet. Da blir det merkelig, at partiet i sitt alternative statsbudsjett går bort fra sine løfter til velgerne og går i mot alle regjeringens forslag til kutt i formuesskatten. Næringslivet i Telemark oppfordrer nå KrF til å stå ved løftene sine i budsjettforhandlingene i Stortinget og støtte regjeringens forslag, - oppfordrer Nikolai Boye, regiondirektør NHO Telemark