Fremtiden krever ny kompetanse

NHOs årskonferanse 2016 hadde fokus på den nye teknologirevolusjon. Spørsmålet er hvordan vi skal møte den?

Publisert 08.01.16

Telemark

I digitaliseringens tidsalder må alle arbeidstakere løfte kompetansen sin. I NHO Telemark mener vi at Norge trenger flere kreative realister og teknologer for å lykkes i fremtidens arbeidsliv.

I årene som kommer vil arbeidslivet i økende grad bli preget av digitalisering og automatisering. Mennesker, prosesser, intelligente IKT-systemer og fysiske omgivelser blir sammenkoblet og kan samhandle på helt nye måter. Jobben til hver tredje nordmann kan bli erstattet av en robot innen 2030, spår SSB.

De nye teknologiene byr på enorme muligheter for næringslivet. Digitalisering kan bidra til å løfte produktiviteten, skape større verdier med færre folk, og vi kan hevde oss bedre i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Det lærende arbeidsliv
Norges aller fremste konkurransefortrinn har så langt vært høy kompetanse, et lærende arbeidsliv, selvstendige arbeidstakere og god teknologisk forståelse i arbeidsstyrken. Det nye nærings- og arbeidslivet stiller enda større krav enn tidligere til solid kompetanse i teknologi- og realfag. Norge ligger relativt lavt i andelen realfags- og teknologistudenter sammenlignet med andre europeiske land, og  både Finland, Sverige og Danmark ligger foran oss. 

Sats på skolen          
For å lykkes med å heve kompetansen vår i teknologi- og realfag kreves at disse fagene prioriteres på alle nivå i utdannings- og forskningssystemet. Konkret innebærer dette at det må bevilges 50 millioner til forsterket satsing på bruk av digitale læremidler i etter- og videreutdanning av lærere. Ellers risikerer vi å bli en nasjon av digitale sinker fordi alt for mange lærere mangler digitale ferdigheter.

Barn må få gode digitale lærevaner tidlig. Det må derfor være god tilgang på IKT-verktøy på alle skoler, og undervisningen bør baseres mer på nettbasert læring enn fysiske lærebøker. For mange skoler har utdatert utstyr som ikke gir en god nok yrkesutdanning.

Det må bevilges 100 millioner i årlige investeringer for å sikre at elevene lærer å bruke den teknologien de vil møte i arbeidslivet. For mye av utstyret som brukes i yrkesopplæringen står til stryk og gjør fremtidens fagarbeidere, og dermed fremtidens industri, dårligere rustet til å møte utviklingen. 

Få med jentene
For å få flere unge til å velge teknologi-og realfag, må denne gruppen få høyere stipendandel fra Lånekassen enn andre.Flere jenter må stimuleres til å velge teknologi- og realfag, f.eks. gjennom rekrutteringsprosjekter som NHOs Jenter og teknologi.

Dobbeltkompetanse vil også stå sentralt. Vi må kunne mer enn bare ett fag, vi må også være gode på det maskinene ikke kan, nemlig samhandling, kreativitet og omsorg, for å nevne noe. Derfor må det legges til rette for at teknologi- og realfag i større grad kan kombineres med andre fag.

  -Vi kan få en ny gullalder for norsk næringsliv. Vi har alle forutsetninger for å være i front, men da må det være politisk vilje til å satse på kompetanse og industriell utvikling, avslutter Nikolai Boye

Artikkelen sto også i Varden 7.januar