Kommunesammenslåing er Telemarks viktigste sak denne våren

Den viktigste saken i Telemarks kommuner denne våren for vekst, er debatten om kommunereform.

Publisert 28.04.16

Telemark

Forrige gang norske kommunegrenser ble endret, var i 1965. Den strukturen som nå velges, kommer nok til å vare en stund. Det er tankevekkende å se på resultatet av de to valgmetodene som er benyttet der folkeavstemming er gjennomført.

I Bø og Nome var det ordinær folkeavstemming. I Bø var det 41,76% av de
stemmeberettigede som stemte for eller mot intensjonsavtale mellom Bø, Sauherad og Nome. I Nome var valgdeltakelsen 55,2%. I begge kommunene ble det et knapt flertall imot sammenslåing på henholdsvis 52% og 55,6%.

I Sauherad var det ikke direkte folkeavstemming. Svartallene om intensjonsavtalen kom frem i en meningsmåling som Opinion AS gjennomførte for kommunen. Svarprosenten for de som tok telefonen var 72%. Dette er meget bra selv om ikke alle stemmeberettigede ble oppringt. Disse har fått brev fra kommunen. I tillegg fikk de oppringte valg mellom disse to alternativene; sammenslåing med Bø-Sauherad og Nome eller Sauherad, Notodden, Hjartdal og Seljord. Intervjuene foregikk over 9 dager, og gjennomsnittlig intervju var to minutter og 13 sekunder. Målingen viser at 57 prosent av innbyggerne i Sauherad ønsker at kommunen utreder en grenseendring mot Bø og Nome, mens 50% ønsker tilsvarende for Notodden, Hjartdal og Seljord.

Hvem er det som engasjerer seg, og hva skyldes at svarprosentene er så forskjellig i Bø, Nome og Sauherad? Er det unge eller eldre som er utslagsgivende, eller er det slik at de som ikke svarer er mer opptatt av at kommunen leverer gode tjenester enn kommunenavn og grenser? Det knyttes både identitet og historie til kommunene som vi kommer fra. Det er derfor ikke overraskende at noen engasjerer seg sterkt i å bevare kommunen slik den har vært og er tilfreds med det. Derimot har mye endret seg på 50 år.

På 60-tallet Telemarks nærings- og samfunnsliv svært annerledes ut enn i dag. Bedre infrastruktur, et globalisert marked og økt arbeidsmobilitet gjør at 60-tallets kommunegrenser er overmodne for reform. Kommunens oppgaver har økt både med hensyn til kompleksitet og omfang. De er forskjellige når det gjelder folketall, befolkningsvekst, sentralitet og har ulike forutsetninger for å løse sine oppgaver til beste for nærings- og samfunnsliv.

Dagens arbeidstakere og næringsliv forholder seg i liten grad til kommunegrenser. Derfor må areal, infrastruktur og forutsigbare planprosesser for videre ekspansjon henge sammen mellom kommunene og ikke være til hinder for verdiskaping. I en undersøkelse blant NHOs medlemmer i 2015 sier over 80% at en kommunereform som gir oss færre og større kommuner er viktig.

I Telemark er 10 av 18 kommuner under 4500 innbyggere. Både små og store kommuner skal også i fremtiden gi et svært omfattende tilbud til innbyggere og næringslivet. Det kommer til å bli svært krevende for kommuner som skal finne dekning for alle fagnivå og tjenester innenfor et presset kommunebudsjett og et begrenset arbeidsmarked. NHO Telemarks medlemmer er opptatt av at kommunene skal ha tilstrekkelig kapasitet til å drive planlegging og utvikling.

Tilhengere av å bevare dagens kommuner peker på at vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det gir inntrykk av at dagens kommunestruktur er en trygg havn som en kan holde seg i til reformkravet går over. Det er ikke en farbar vei.  Morgendagens krav til gode kommuner fra næringsliv og innbyggere vil være omfattende og må løses med høy kompetanse. Vi må løse fremtidens utfordringer med nye arbeidsmetoder og nye strukturer. Vi skal ikke slippe historien, men heller ikke sitte fast i den.

Vi tror kommunene i Telemark gjør klokt i å gjøre som Sauherad som har brukt et analyseselskap til å spørre 2926 av 3512 stemmeberettigede om hva de ønsker. I vår digitale tidsalder vil man treffe langt flere, og kanskje blir svaret noe helt annet når fremtiden til Telemarks kommunene er spørsmålet.

Nikolai Boye
Regiondirektør
NHO Telemark

 Denne artikkelen sto i Varden den 26.april 2016