Ny rapport: Serveringsbransjen viktig for bolyst og trivsel i alle kommuner

Serveringsbedrifter tilbyr en viktig basistjeneste for folk flest og dekker grunnleggende samfunnsmessige behov, slås det fast i en fersk rapport om bransjen som er laget for Nærings- og fiskeridepartementet.

Publisert 19.12.14

Telemark

Det er flere viktige funn i denne rapporten. Vi skal nå gå grundig gjennom reiselivs- og serveringspolitikken, og da er det viktig å ha fakta på bordet. Denne rapporten vil være et viktig verktøy for oss videre, sa næringsminister Monica Mæland (H) da hun mottok rapporten.

Konsulentbyrået Damvad har skrevet rapporten i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse, advokatselskapet Bull og Co og professor Reidar Johan Mykletun fra Norsk Hotellhøyskole ved Universitetet i Stavanger.

– Avliver myter

I 2012 vedtok NHO Reiselivs landsmøte å be Nærings- og handelsdepartementet om å lage en utredning av serveringsbransjen. 

Departementet har lyttet til NHO Reiseliv og laget en rapport som blir viktig i vårt videre arbeid med å bedre rammebetingelsene for serveringsbransjen. Rapporten bekrefter bransjens viktige betydning for bolyst og trivsel i alle kommuner, sier NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold.

Rapporten avliver også en del myter. Blant annet viser den til at det ikke er grunnlag for å si at bransjen er mindre lovlydig enn andre bransjer, sier hun.

Viktig for landet

Rapporten viser til at serveringsvirksomhet har en lang historie i alle samfunn og at det er en basistjeneste for folk flest. I Norge utgjør innbyggernes hverdagsforbruk to tredjedeler av den samlede serveringsetterspørselen.

«Serveringsbedrifter dekker grunnleggende samfunnsmessige behov for tilberedt mat og drikke og sosialt samvær. Mange serveringssteder er også viktige formidlere av lokal og nasjonal kultur. Utover å dekke menneskelige og kulturelle behov, skaper serveringsvirksomhetene økonomiske verdier i hele landet.», heter det i rapporten.

Vokser i takt med fastlandsøkonomien

Rapporten slår videre fast at serveringsbransjens økonomiske betydning har holdt seg meget stabil over tid. Bransjens andel av samlet verdiskaping har ligget på om lag 1,1 prosent de siste ti årene.

Bransjen vokser i takt med utviklingen ellers i landet, og kundegrunnlaget til serveringsbedriftene vil fortsette å vokse etter hvert som befolkningen i Norge øker. Bransjen blir viktigere i lys av at det utvikler seg en sterkere urbanisering der folk gjerne bor tettere og i mindre boliger, sier NHO Reiseliv-direktøren.

Ungdoms- og integreringsbransje

Over 100 000 mennesker jobbet med servering av mat og drikke til andre i 2013. Om lag 41 prosent av de sysselsatte i bransjen er under 25 år. Hele 56 prosent er under 30 år.

Serveringsbransjen er Norges største ungdomsbransje, ifølge Damvad, som har skrevet rapporten for Nærings- og fiskeridepartementet.

Samtidig er det få bransjer, om noen, som har arbeidstakere med så variert bakgrunn som serveringsbransjen.

I 2003 var andelen ikke-norske arbeidstakere i bransjen på 22 prosent. I 2013 hadde andelen steget til nærmere 40 prosent. Til sammenligning var tilsvarende andeler for Fastlands-Norge på henholdsvis 6 og 14 prosent. Veksten i andelen med utenlandsk bakgrunn var med andre ord klart høyere i serveringsbransjen enn i økonomien samlet.

Både for restauranter, kafeer og for gatekjøkken er det hovedsakelig arbeidstakere fra Asia som vokser i antall. I 2013 hadde om lag 23 prosent av de sysselsatte i serveringsnæringen asiatisk bakgrunn, opp fra 12 prosent i 2003.

Barriere for økt verdiskaping

Rapporten belyser også flere av bransjens utfordringer.

Reiselivsbedrifter er underlagt flere lover som kommer i tillegg til lover som gjelder for generell næringsvirksomhet. I tillegg er det mange tilsynsmyndigheter som kontrollerer virksomhetene.

Serveringsrapporten viser til at næringsrettede lover og regler kan være barriere for økt verdiskaping. Rapporten trekker særlig frem serveringsloven som den loven som i størst grad rammer serveringsbransjen direkte.

Selv om serveringsloven framstår som viktig, er det tvil om serveringsloven innfrir målsettingene med loven, blant annet å bidra til stabile og forutsigbare rammevilkår, heter det i rapporten.

Forfatterne av utredningen trekker også frem bransjens behov for mer dialogbaserte tilsyn, mer koordinering mellom ulike myndighetsorganer og mer veiledning i forkant av store lovmessige endringer.