Nye tider krever nye tiltak

En ny arbeidsmiljølov forener arbeidstakernes ønsker og næringslivets behov.

Publisert 11.11.14

Telemark

Mange snakker mye om hvordan vi skal bruke pengene, men færre snakker om hvordan vi skal tjene dem. At vi er i stand til å tjene penger er en forutsetning for å sikre framtidig velferd. En oppmykning av Arbeidsmiljøloven vil bidra til å vekke skaperkraften i norsk økonomi. Vi har for tiden en fallende sysselsettingsandel i Telemark, som i resten av landet, og den gjennomsnittlige arbeidstiden går ned. Lønningene stiger raskere enn produktiviteten, og det er investeringstørke. Det er uro i oljemarkedet og en rekke selskaper planlegger og gjennomfører kutt i bemanningen. Det viser tydelig hvor sårbare vi er. Da er det viktig, at vi hele tiden omstiller oss. Det har vi gjennom de siste femten år bevist at vi kan gjennomføre i vårt fylke. En rekke positive prosesser er satt i gang for økt vekst.

Bedrifter i Norge og Telemark må få muligheten til å ta i bruk verdens dyreste arbeidskraft mer effektivt. Det vil være med på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og verdiskapende ved at flere kommer i arbeid. En modernisering av arbeidsmiljøloven vil føre til at vi kan jobbe smartere og produsere mer i framtida.

Norge var et industrisamfunn da Arbeidsmiljøloven ble laget for om lag 40 år siden. I ettertid har både næringsstrukturen, og den teknologiske utvikling endret seg enormt. Den norske befolkningen har økt med 1,2 millioner mennesker, og den vil sannsynligvis øke tilsvarende de neste 30 årene. Antall ansatte i tjenesteytende næringer har økt fra 57 prosent i 1970 til over 80 prosent i 2011. I 2060 vil antall ansatte nærme seg 90 prosent. Et viktig bidrag til den vellykkede omstillingen i norsk økonomi er at flere kvinner har kommet i jobb. Sysselsettingsandelen blant norske kvinner i alderen 25-54 år har økt fra om lag 50 prosent i 1970 til over 80 prosent i 2012. Kvinneandelen i helse- og sosialtjenester er i dag over 81 prosent. På tross av den positive sysselsettingsutviklingen blant kvinner er andelen på deltid fortsatt høy. Arbeidstidspotensialet er derfor enda større og vil øke i takt med utdanning og endrede normer. Høy arbeidsdeltakelse er grunnlaget for vår velferd.

Ny teknologi har revolusjonert vår måte å arbeide og tenke på. Den gjør oss stadig mer effektiv ved å ta i bruk nye arbeidsmåter. Tall fra SSB viser at nesten alle nordmenn under 67 år, om lag 98 prosent har internett. En slik utvikling må også lovverket gjenspeile. Fleksibilitet og omstilling er nøkkelord, og et regelverk tilpasset den virkeligheten som vi arbeider i er målet. NHO mener at ved å gjennomsnittsberegne arbeidstiden vil arbeidslivet møte arbeidstakerens ønsker og næringslivets behov.

Sammen med representanter fra Nærings-og fiskeridepartementet og Vest-Telemark Næringsforum var vi i NHO Telemark i midten av oktober på bedriftsbesøk hos en del av våre medlemsbedrifter i Vest-Telemark. Tilsvarende gjennomførte vi i Grenland. Departementet ønsket å komme ut fra sine kontorer og treffe bedriftsledere fra næringslivet på forskjellige steder i fylket. I samtalene meldte flere ledere tilbake at det må bli lov å arbeide mer i enkelte perioder mot tilsvarende fri i andre. Med andre ord å gjennomsnittsberegne i større grad enn i dag. Dette vil være med på å øke muligheten for den enkelte arbeidstaker til selv å bestemme over sin egen arbeidstid. Fritid er et ettertraktet gode og en viktig del av vår velferd. I tillegg er det mange arbeidstakere som jobber i Telemark og har hjemstedsadresse i et annet land eller sted. For disse ville det være svært kjærkomment med høyere grad av gjennomsnittsberegning.

Tida er inne for å endre dagens regelverk, hvor det er de sentrale fagforeningene som har adgang til å godkjenne alternative turnusordninger. Det betyr at de kan si nei til ordninger som er ønsket både av arbeidstakerne og arbeidsgiverne lokalt. NHO støtter her regjeringens ønske om at en slik oppgave bør ivaretas av Arbeidstilsynet som et uavhengig offentlig tilsynsorgan. Arbeidernes velferd og trygghet skal selvsagt veie tyngst. Det er ikke snakk om noe maktforskyvning i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.  Det må ligge til grunn en lokal avtale mellom partene før arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes.

Det er viktig å understreke at forslagene til nye regler ikke innebærer at de ytre rammene i loven endres. Ingen skal jobbe mer, flere helger eller mer overtid i løpet av ett år. Imidlertid mener vi at det vil være bra for hele det norske samfunnet om det var mulig å disponere tiden innenfor disse rammene friere.

Det samme gjelder for helgearbeid og nattarbeid. Gjennom små tilpassinger får vi et mer effektivt næringsliv som skaper gode arbeidsplasser. For NHO Telemarks medlemsbedrifter er dette en vinn-vinn situasjon, skriver Nikolai Boye i Varden 10. november.