Telemark fram mot 2014

Hvordan skal vi bo, jobbe og leve i Telemark fram mot 2040?

Publisert 06.10.14

Telemark

Det pågår et viktig strukturarbeid for tiden i Telemarks kommuner. Regjeringen ønsker å flytte mer makt og ansvar til større og kraftigere kommuner. Målet med prosessen er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskaping og trivsel i Telemark. Dette er bra.

Siden forrige kommunereform på 60-tallet har Telemarks utvikling, befolkningssammensetning og ikke minst kommunikasjon endret seg mye. Kommunene har fått tilført mange nye oppgaver, og mye makt har blitt flyttet over i interkommunale selskap som ikke er det beste alternativ til større kommuner.

Norge har siden 60-tallet hatt en befolkningsøkning på 1,5 millioner mennesker og vil vokse med mer enn 1 million de neste 20 årene. To tredjedeler av denne veksten vil komme i byene.

I Telemark fylkeskommunes Regional plan for nyskaping og næringsutvikling er målsettingen å legge til rette for en vekst tilsvarende landsgjennomsnittet med 18000 flere innbyggere i 2030 for hele fylket. Framtidig økonomisk vekst i Telemark fram mot 2040 er betinget av vellykket byvekst.  Grenland er vårt største byområde og har stor betydning for egen og Telemarks utvikling. Tilsvarende har Notodden for Midt og Øst-Telemark.  Målsetting for Grenland er en vekst på 19000 innbyggere og 10000 nye arbeidsplasser innen 2025. Veksten så langt er for lav både i Grenland, Notodden og fylket for øvrig for å nå målene.  

I NHOs kommuneNM 2014 vurderes kommunene ut fra indikatorene: arbeidsmarked, demografi, kompetanse lokal attraktivitet og kommunal økonomi.  Av landets 18 fylker kommer Telemark på 18 plass. Dette er alarmerende fordi Telemark har store muligheter for vekst. Denne må vi greie å forløse og forsterke så raskt som mulig.

Hva er grunnlaget for å skape vekst i vårt fylke? Er det de kule kafeene, kulturtilbudet, trivelig torg, fine promenader og kulturhus. Svaret er dessverre nei. Forskning viser at det er kun næring som skaper de gode byene, bygdene og fylkene. Det er næring som skaper verdiene som vi lever av, som gir jobb, trygghet, fellesskap og frihet til å utvikle oss selv. Næring tiltrekker seg mennesker, nytt næringsliv og kunnskapsinstitusjoner som gir samfunnet inntekter gjennom skatter og avgifter. Dette finansierer velferden vår som bedre skoler, helsestell, veier, kulturbygg og mange andre goder.

Men er vi i Telemark klare til å sette næring og næringsutvikling foran helse, skole og eldreomsorg? Er bruk av natur galt om det er til vei, bolig eller industri? Vi må begynne å snakke langt mer om byen som arena for næring og næringsutvikling. Dette må få førsteprioritet!

I NHO Telemark har vi i den siste tiden hatt møter med våre bedrifter både i Grenland og på Notodden. Vi har spurt dem om hva de synes er viktig for næringsvekst og utvikling, og hvilke utfordringer de vil gi politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Gjennomgående svar er: mer samordnet planlegging på tvers av kommuner, mellom kommuner og fylkeskommune, bedre tilrettelegging og raskere offentlig saksbehandling med hensyn til gjennomføring av prosjekter, innsigelser fra offentlige etater må behandles raskere eventuelt avvikles, tillit mellom det offentlige og næringslivet, mindre byråkrati, tilbud av nye sentrumsnære områder for bolig og næring, ny infrastruktur, planlegging for nye bo-og næringsområder, tilrettelegging for raske oppstartsprosesser for nye bedrifter, forutsigbarhet, risikovillig kapital, rett kompetanse, handelsstand i byene må samarbeide bedre og modige politikere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.

Tre hovedområder som kan trekkes ut av dette er samferdsel, effektive forvaltningsstrukturer og bærekraftig byutvikling.

For å gjøre våre byer mer attraktiv må samferdselsløsningene samhandle langt bedre med areal- og boligplanlegging. Ny Eidangerparsell og Inter City utbygging vil knytte Grenlandsregionen nærmere Søndre Vestfold, Østlandsområdet og utvikle bo- og arbeidsmarkedet.  Det haster med bypakke Grenland som vil legge grunnlag for bærekraftig kollektivløsninger, lette næringslivets transporter og ny vekst. Nytt materiell på Bratsbergbanen, ny hovedvei E134 Øst-Vest med ny tunnel Århus-Gvammen, ny vei Gvammen -Saggrenda -Kongsberg vil knytte Notodden med Midt- og Øst-Telemark nærmere Buskerud, Grenland og fremme veksten i området.  

Disse infrastrukturtiltakene vil få betydning for utvikling av annen offentlig infrastruktur som sykehus, utdanningsinstitusjoner og statlige etater.  Tiltakene vil få betydning for integrering av kommuner, og en moderne infrastruktur må legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Derfor hilser vi kommunesammenslåinger velkommen.

Det haster med å bygge om Telemark, skriver Nikolai Boye i en artikkel i Varden 6.oktober.