Telemarks bedrifter leverer klimaløsninger

Industrien i Telemark  har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk.

Publisert 14.12.15

Telemark

Sementindustrien regnes av mange som en klimaversting og står for om lag fem prosent av verdens samlede utslipp av CO2. I Brevik gjøres det for tiden forsøk på å produsere sement på en måte som det ifølge lærebøkene ikke er mulig å få til.  Norcems visjon er at betongproduktene deres i 2030 skal være CO2 nøytrale, sett over sin levetid. Bedriften arbeider med alt fra energieffektivisering og alternativt brensel til nye sementtyper og CO2 fangst. Omtrent samtidig som fullskala CO2 fangst ble lagt på is på Mongstad i 2013, satte Norcem Brevik i gang med testing av CO2 fangst. Dette testprogrammet varer fram til 2017, og resultatene er så langt meget gode. 

Norge og norsk næringsliv har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk. Mens klimatoppmøtet i Paris har et langsiktig fokus mot 2030 og enda lengre, leverer norsk næringsliv klimaløsninger her og nå.  Vi har løsningene som verden trenger.

Yara har halvert utslippene. Yaras egenutviklede katalysatorteknologi har bidratt til å halvere selskapets klimagassutslipp i løpet av det siste tiåret. Teknologien tilbys gjødselprodusenter over hele verden. Yara på Herøya investerer for tiden 2,25 milliarder kroner i verdens mest miljøvennlige produksjonsanlegg for fullgjødsel.

Ineos Norge på Rafnes har investert for 1 milliard i nytt mottak for skifergass fra USA. Selskapet har planer om å bygge ett av Europas største petrokjemiske anlegg basert på fornybar energi i Grenland.

Norge har noen store fortrinn når vi skal bygge broen mot lavutslippssamfunnet. Vårt bidrag er langt større enn våre egne utslippskutt. Landet sitter på ressurser som kan gjøre omleggingen enklere for landene rundt oss.

Norske bedrifter som har høyt kompetente arbeidstakere utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder. Debatten om klimaløsninger har tatt veien fra seminarer og konferanser for spesielt interesserte og inn i styrerommene i norske bedrifter. Der det er mulig kombineres klima, næringsutvikling og konkurransekraft, og det skapes nye bærekraftige arbeidsplasser.

Norges mål for klimatoppmøtet er utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Intensjon er å oppfylle klimaforpliktelsen sammen med EU. Dette er en ambisiøs, klok og fremtidsrettet innretning av norsk klimapolitikk. Næringslivet er innstilt på å gjøre sitt for at Norge skal nå målene.

Problemet i dag er at norske bedrifter konkurrerer i et internasjonalt marked med bedrifter uten klimaregulering. Dette gir ulike konkurransevilkår i disfavør av Norge. Prøvesteinen om Paris blir en suksess er enighet om at det skal koste å slippe ut klimagasser, også kalt karbonprising. Karbonprising er den beste måten å få til likere konkurransevilkår på tvers av land og kontinenter. Det må lønne seg å kutte utslipp. Mange norske bedrifter jobber med løsninger for å kutte utslipp. På denne måten vil en global klimaavtale styrke norske bedrifters konkurransevilkår.

Den hjemlige debatten om "et grønt skifte" ender ofte i diskusjoner om alt vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge ned. I NHO Telemark tror vi ikke på denne tilnærmingen. Klimapolitikken må skape flere arbeidsplasser enn den koster både på kort og lang sikt. Man skaper ikke entusiasme for omstilling hvis det betyr at jobbene forsvinner. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag og begynne på nytt i morgen. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og i alt det vi skal gjøre i fremtiden.

For å lykkes med å bygge bro mot lavutslippssamfunnet trenger vi modige politikere som investerer i dette, kloke bedriftsledere som sammen med tillitsvalgte griper mulighetene som ligger i grønn næringsutvikling, og dyktige medarbeidere som kan skape de løsningene som bringer oss videre mot målet.

Se også artikkelen i Varden lørdag 12.desember.