Hvordan hindre utenforskapet i arbeidslivet for ungdom?

KRONIKK

Publisert 07.10.16

Telemark

Mange ungdommer på yrkesfaglig studieretning i Telemark opplever i disse dager at de ikke har fått lærlingplass. Yrkesfag skal være en karrierevei der jobb venter i den andre enden av utdanningen. Med fagbrev kan en ungdom jobbe med et håndverk eller starte egen bedrift. Dette er ikke enkelt når det er mangel på læreplasser i fylket.

Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes arbeid med å øke tallet på lærlingeplasser. Rapporten viser at videregående opplæring er et offentlig ansvar. Det betyr at Kunnskapsdepartementet har ansvar for virkemidler og rammevilkår, mens fylkeskommunene har ansvaret for forvaltningen herunder å skaffe søkere læreplass.

I 2015 var det i Norge 9000 søkere til læreplass som ikke ble formidlet. Dette til tross for at prognoser og undersøkelser tilsier et stort udekket behov for fagarbeidskraft. I Telemark var tallet om lag 240. En del av disse elevene faller fra. Utenforskap blant unge er en av vår tids største utfordringer.

I Riksrevisjonens undersøkelse går det fram at det er et stort potensial for å øke antallet lærebedrifter i alle fylker. Rapporten viser til 92 000 potensielle lærebedrifter. Dersom 10% av disse virksomhetene kan og vil bli lærebedrifter ville det vært et godt stykke på vei mot målet i samfunnskontrakten.

NHO og LO foreslår et nasjonalt system for rekruttering av læreplasser. Dette baserer seg på eksisterende virkemidler, og som supplerer der hvor det er avdekket mangler. Det gjelder blant annet en definert fylkeskommunal ressurs/funksjon med ansvar for at praktisk oppsøkende rekrutteringsarbeid skjer.

Kompetansen må økes for å sikre frafall og et konkurransedyktig arbeidsliv, og hva må Regjeringen og partene i arbeidslivet bidra med?

Grunnopplæringen (grunnskolen og ungdomsskolen), yrkesfagene, fagskole-, høyskole- og universitetsutdanningene må styrkes. Det må begynnes i riktig ende med tidlig innsats. De aller fleste har talent for å lykkes, og det må legges ned en stor egeninnsats fra den enkelte elev. Kvaliteten og relevansen i utdanningen må styrkes. En relevant utdanning blir etterspurt og er attraktiv. Da må vi ha bedre kartleggings- og dimensjoneringsverktøy, slik at utdanningen styres mest mulig etter kompetansebehovet i arbeidslivet.

Frafallet i videregående opplæring må ned, og basiskompetansen i arbeidslivet må styrkes. Det må stilles større krav til faglige kvalifikasjoner og gjennomføring i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Tiltak og virkemidler som øker basisferdighetene i den voksne befolkningen må støttes.

Vi må nå og framover styrke digitale ferdigheter, generell teknologiforståelse og realfag for å møte arbeidslivets kompetansebehov. En viktig del av framtidens arbeidsliv vil dreie seg om automatisering, robotisering, grønn energi og økonomi med mer. Elevene må lære seg programmering allerede i grunnskolen.

Omstillingsmuligheter i utdanning og arbeidsliv, og relasjonelle ferdigheter som evnen til samarbeid og selvstendighet må styrkes. Vi må bygge videre på norsk arbeidslivskultur med lærende arbeid og flate strukturer.

Karrieremulighetene og en profesjonell og helhetlig karriereveiledning må styrkes. For eksempel etter modell av fagopplæringen. Med fag- eller svennebrev kan det tas fagskole, mesterbrev eller videre utdanning til for eksempel ingeniør gjennom y-veien.

Vi må styrke trepartssamarbeidet og den norske modellen. Partene har dialog med myndighetene som sikrer samfunnet ansvarlighet og forutsigbarhet, noe som er viktig for et stabilt samfunn og arbeidsliv. Arbeidsgiver og arbeidstaker har dialog med hverandre. Dette sikrer moderasjon tilpasset markeds- og samfunnssituasjonen, men også rettferdighet og seriøsitet.

Partene bidrar gjennom egeninitierte prosjekter til rekruttering i teknologiske fag, styrking av yrkesfagene og innspill til styrende dokumenter som stortingsmeldinger og offentlige utredninger. De berører viktige arbeids- og kompetansepolitiske spørsmål i Norge.

 

Nikolai Boye, Regiondirektør i NHO Telemark