Vi trenger lærebedrifter

Lærebedrifter er viktig for Telemarks næringsliv. I NHO Telemark oppfordrer vi våre medlemsbedrifter til å bli lærebedrift.

Læreordningen er en lønnsomt investering. Foto: Frank May, NTB SCANPIX

Publisert 16.06.15

Telemark

Her er nok gode grunner til hvorfor dette kan være aktuelt for den enkelte bedrift.

I Telemark er en stor del av arbeidsstyrken fagarbeidere. Årsaken til dette henger sammen med vår historiske næringsstruktur med en stor innslag av industri og håndverksbedrifter som leverandører. Telemark har behov for økt kompetanse, og vi trenger at langt flere fullfører videregående opplæring. Innen yrkesfagene er det en utfordring å gi et skoletilbud som sikrer tilgang på kompetent arbeidskraft. Et samarbeid mellom alle aktørene i arbeidslivet og spesielt bedriftene er viktig. På denne måten kan langt flere fullføre videregående opplæring i bedriftene.

HNO jobber for bedre rammevilkår til lærebedriftene som økt tilskudd, enklere godkjenningsprosedyrer, og at lærlingekausuler ved offentlige anbud skal være hovedregelen. Vi påpeker at det skal være høy kvalitet i skolene. Partene i arbeidslivet  må forme læreplanene, og gjøre de oppdaterte og aktuelle i forhold til bedriftenes behov. Det må bevilges flere sentrale stimuleringsmidler til prosjekter og samarbeidskonstellasjoner for å utvikle nye og gode løsninger.

Som lærebedrift har bedriftslederen og virksomheten mulighet til å skreddersy  bedriftens framtidige medarbeidere gjennom opplæring og oppfølging i læreperioden. Bedriftens ledelse velger selv hvilke lærlinger som blir ansatt. Ledelsen er heller ikke forpliktet til å ansette lærlingen etter endt læretid. Studier viser at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingeordringen er en nok god måte å rekruttere ansatte på, og flertallet ansetter lærlingen når læretiden er over.

Lærlinger tilfører norske bedrifter ny kunnskap og ferske øyne. Ansatte med fagbev gir også høyere valitet i virksomheten. Bedriften får ny kunnskap, både gjennom lærlingen selv, men ikke minst gjennom kurs og faglig påfyll som bedriftens instruktører og faglige ledere får delta i. Dessuten er det¨å være lærebedrift og eventuelt mesterbedrift, er kvalitetsstempen som gir forbrukerne trygghet.

Det tar tid før alle nyansatte er lønnsomme. Dette gjelder også lærlinger, men på sikt bidrar lærlingen til verdiskaping. Lærebedriften mottar også et lærlingstilskudd fra staten på 127.700 kroner, fordelt over 24 måneder per lærling. Dette tilskuddet skal bidra til å dekke deler av merutgiftene lærlingsordningen medfører i form av opplæring.

I tillegg er det mulig å søke på stimuleringstilskudd for nye lærebedrifter med opptil 25.000 kroner. Når offentlige anskaffelsesdokumenter inneholder lærlingeklausul, vil det også bli mer lønnsomt å være lærebdrift i anbudskonkurranser. Slike klausuler blir mer og mer vanlig å ta inn for offentlige virksomheter og vil styrke byggebransjens fremtidige kokurransekraft.Lærlingeordningen er derfor en lønnsominvestering.

Våre lærebedrifter tar et stort samfunnsansvar som gir både unge og voksne faguttdanning. Noen virksomheter tenker ofte at det kun tas inn lærlinger i bedriftens hovedvirksomhet.Stadid flere bedrifter som er kjent med de tradisjonelle yrkesfagene, ser verdien av å ansette lærlinger også i andre fag.  Kanskje kan nettopp du som leser denne artikkelen ta inn en lærling innen logistikkfag, salgsfag eller kontor- og administrasjon. Det er fullt mulig å dele en lærling med en annen arbeidsgiver. I NHO Telemark delte vi en lærling med NAV i to års læretid med godt resultat for alle parter.

Det er ikke vanskelig å bli lærebedrift. Godkjenningen fra Fagopplæringssjefen i Telemark forutsetter at den aktuelle bedriften har relevante arbeidsoppgaver for lærlingen. I tillegg kreves det at bedriften har en faglig leder som ivaretar opplæringsansvaret. Her kan bedriften få hjelp fra en rekke opplæringskontor i Telemark både med rådgiving og veiledning og faglig leder ansvar innen sine fag- og bransjeområder, - skriver Nikolai Boye i Varden.