En debatt bare de eldre tar?

En av de viktigste sakene i norske kommuner denne våren er debatten om kommunereform. Sist gang norske kommunegrenser ble endret var i 1965. Det er derfor grunn til å tro at også strukturen som velges nå kommer til å vare en stund.

Publisert 30.03.16

Troms og Svalbard

Fremtidens reform

Det er tankevekkende at det stort sett er de som var født ved forrige reform som engasjerer seg i debatten om fremtidens kommunestruktur.

I en sak på NRK Troms fra Karlsøy kommune, som kan leses her, tegnes det samme bildet som resten av fylket. Det er de godt voksne som engasjerer seg og kommer på kommunenes folkemøter.  Ungdom og yngre voksne er i liten grad engasjert. Kanskje er det slik fordi de yngre er mer opptatt av kommunen leverer gode tjenester enn kommunens navn og hvor grensene går?

Det knyttes både identitet og historie til kommunen vi kommer fra. Det er derfor ikke overraskende at det engasjerer sterkt i å bevare kommunen slik den har vært, men mye har endret seg på 50 år.

Næringsaktivitet ser ingen grenser

På 60-tallet så nordnorsk nærings- og samfunnsliv svært annerledes ut. Bedre infrastruktur, et globalisert marked og økt arbeidsmobilitet gjør at 60-tallets kommune- og fylkesgrenser er overmoden for reform. Dagens arbeidstagere og næringsliv forholder seg i liten grad til kommune- og fylkesgrenser. Planprosesser og utredninger som ikke henger sammen mellom kommuner og regioner er til hinder for næringslivet som trenger areal, infrastruktur og forutsigbarhet for videre satsing og verdiskapning. I en undersøkelse blant NHOs medlemmer høsten 2015 sier over 80 % at en kommunereform som gir oss færre og større kommuner er viktig.

I vår region har ti av 24 kommuner under 3000 innbygger. Både små og store kommuner skal også i fremtiden gi et svært omfattende tilbud til innbyggere og næringslivet. Det kommer til å bli svært krevende for kommuner som skal finne dekning for alle fagnivå og tjenester innenfor et presset kommunebudsjett og et begrenset arbeidsmarked. NHOs medlemmer er særlig opptatt av at kommunene skal ha tilstrekkelig kapasitet til å drive planlegging og utvikling.

Ved Fylkesmannens opptelling høsten 2014 hadde 10 kommuner i Troms ikke gyldig arealplan eller en plan som var eldre enn 15 år, se. Det sinker planprosesser i næringslivet og gir ikke nødvendig fart og forutsigbarhet som skaper flere arbeidsplasser i vår region.

Tilhengere av å bevare dagens kommuner peker på at "vi vet hva vi har, men ikke hva vi får". Det gir inntrykk av at dagens kommunestruktur er en trygg havn som en kan holde seg i til reformkravet "går over". Det er ikke en farbar vei!  Morgendagens krav til gode kommuner stiller store krav til innbyggere, næringsliv, kommunenes ansatte og folkevalgte. Vi må løse fremtidens utfordringer med nye arbeidsmetoder og nye strukturer. Vi skal ikke slippe historien, men heller ikke sitte fast i den!

Lokaldemogratisk reform

Samtidig ser vi at det i Sør-Troms og flere andre steder i landet pågår utredinger og forhandlinger som kan skape nye tyngdepunkt i antall innbyggere, bedre koordinering og effektivisere kommunenes tjenester. Også her finnes det de som sitter godt tilbakelent og har dømt prosess og forhandlinger nord og ned. Vi bør heller berømme de som strekker ut en hånd og bidra til at de lykkes.

Jeg tror kommunene i Troms gjør klokt i gjøre som Gratangen som har brukt analyseselskapet Opinion til å spørre 200 av kommunens innbyggere, i alle aldre, hva de ønsker. Det kan hende at svaret blir noe annerledes enn om en bruker folkemøter og kommunens egne ansatte som temperaturmåler for hva fremtiden bør bringe for kommunene i Troms.