En skattereform som sikrer inntekter

Tøffe tider på begynnelsen av 90-tallet førte til en helt nødvendig og vellykket skattereform. Nå som mange norske bedrifter igjen sliter og den internasjonale konkurransen er knallhard, trenger vi en ny og grundig reform.

INNTEKTER: Grafen illustrerer endringer i statens inntekter fra selskapsskatt og reduksjonen av selskapsskatt i 1992.

bilde av graf

Publisert 01.02.16

Troms og Svalbard

Stortinget behandler i disse dager skattemeldingen. Etter NHOs syn bør skattereformen fra 1992 være til inspirasjon. Vi mener det må gjøres nødvendige og dristige grep i skattesystemet – ikke bare mindre endringer som krever ny justering om få år. Gevinsten kan vise seg å bli stor. For norske bedrifter og norsk eierskap er det avgjørende for å sikre vår konkurransekraft.

Situasjonen i 1992 minner om i dag - da reduserte vi skatten.

Det var tøffe tider på slutten av 1980-tallet og skattesystemet var ikke rigget for å stimulere til investeringer og vekst. Skattesystemet bidro til at det ble investert der skattebesparelsen var gunstigs og ikke der samfunnsnytten ble størst mulig.

I 1992 gikk man kraftig til verks. Skatten på kapitalinntekter og selskapsoverskudd ble redusert med 22,8 prosent, fra 50,8 til 28 prosent. Det var hele 10 prosent under OECD-gjennomsnittet. Samtidig ble mange fradrag og avsetningsordninger ryddet unna. Det er godt dokumentert at skattereformen den gang bidro vesentlig til den påfølgende økonomiske veksten og veksten i skatteinntekter fra selskapene utover på 1990-tallet, slik figuren viser. Lavere selskapsskattesats og bredere grunnlag bidro til høyere skatteinntekter.

Ny tid - vi trenger igjen å tilpasse skattesystemet  

Skattesystemet i dag er heller ikke rigget for å stimulere til investeringer og vekst, men det er av andre årsaker enn i 1992. Kapital flyttes nå enkelt og raskt over landegrensene, og internasjonale selskaper tilpasser seg for å betale minst mulig selskapsskatt. I reiselivsbransjen kontrolleres stadig større del av omsetningen av globale booking-aktører som skattefritt tar en vesentlig del av omsetningen og videreforedling av vår stadig mer verdifulle sjømat skjer utenfor landet.

Med færre investeringer i Norge, svekkes også grunnlaget for mange mindre virksomheter. Det blir færre arbeidsplasser, og Norge taper skatteinntekter som er viktige for å løse samfunns -og velferdsoppgaver. Vi må derfor legge til rette for at det hele tiden kommer ny virksomhet og nye arbeidsplasser der andre forsvinner.

En ny og grundig reform av skattesystemet vil være et viktig bidrag til videre økonomisk vekst og grunnlag for fremtidige skatteinntekter. Kjernen i reformen er lavere selskapsskatt. Scheelutvalget mente at 20 prosent vil være et passende nivå – gitt dagens skattenivå i sammenlignbare land. Satsene i andre land reduseres imidlertid raskt, og det er ikke sikkert dette er tilstrekkelig lavt om noen år. I denne omgang mener NHO at satsen bør reduseres til 20 prosent i 2018. I 1992 ble satsreduksjonen finansiert ved å utvide selskapsskattegrunnlaget. I dag er det mindre rom for dette, og satsreduksjonen må derfor finansieres ved å flytte skattebyrden over på mer robuste skattegrunnlag som forbruk og fast eiendom.  

Skattesystemet må også legges opp slik at det stimulerer til privat eierskap i norske bedrifter, ikke bare i boliger og hytter. I nedgangstider blir bedriftene ekstra sårbare, og det gir liten mening at eierne må ta ut utbytte for å betale formuesskatt i år hvor bedriften ikke går med overskudd. NHO oppfordrer igjen til at formuesskatten avvikles, eller i hvert fall at næringsrelatert kapital skjermes slik regjeringen i stortingsmeldingen har sagt at den skal vurdere.

I dag er det store utfordringer og nedbemanning i mange bedrifter. Vi må få et skatteregime som stimulerer til investeringer, vekst og utvikling. Slik kan vi lette de vanskelige omstillingsprosessene vi står overfor, og slik vil vi kunne være best mulig rigget for ny vekst og flere arbeidsplasser.

Kronikk av regiondirektør Christian Chramer, publisert i Nordlys 01.02.2016