Advokat Juha Seppola

"Juss-info" nr 5 2014

Representasjon – korrupsjon – tillatt kundepleie

Publisert 02.10.14

Troms og Svalbard

Dersom du som næringsdrivende blir invitert med på for eksempel en jakttur av en forretningsforbindelse kan du faktisk bli skattlagt for denne turen. Sentralt i denne sammenheng er også spørsmålet om hvor går grensen mot tillatt kundepleie, og kan noe være ulovlig korrupsjon?

Representasjon
Representasjon er tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften. Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-21.

Eksempler på representasjon er servering til f.eks. forretningsforbindelser, servering i forbindelse med kontakt med offentlige organer, besøk av delegasjon, besøk av pressefolk, besøk av foreninger mv. ved omvisninger, reiser til større sportsarrangementer, jakt- og fisketurer, gaver til forretningsforbindelser, drift av representasjonsbygninger mm.

Dersom du som lønnsmottaker får en godtgjørelse til å dekke representasjonskostnader, så skal arbeidsgiveren behandle utbetalingen fullt ut som lønn. Du har altså ikke krav på fradrag for eventuelle kostnader, heller ikke til enkel bevertning av kunden.

Men hvis du i egenskap av lønnsmottaker selv dekker kostnaden til representasjon, og deretter får denne refundert av
arbeidsgiveren på grunnlag av originalbilag som inngår i arbeidsgiverens regnskap, vil dette bli å anse som arbeidsgiverens kostnader til representasjon. Refusjonen skattlegges da ikke hos deg.

Vær også klar over at selv om den næringsdrivende betegner en kostnad som representasjon og ikke krever fradrag for den, så kan det bli spørsmål ytelsen innebærer en fordel som skal skattlegges hos mottakeren eller forretningsforbindelsen, f.eks. som lønn, utbytte mm.

Det vil være grunnlag for fordelsbeskatning hos mottaker hvis tiltaket hovedsakelig har karakter av ferie, rekreasjon, fornøyelse ol, hvor det faglige innslaget er mindre vesentlig. Man befinner seg i gråsonen dersom reisen for eksempel er på tre dager og det faglige innhold strekker seg til 10 timer for hele oppholdet.

Fordelsbeskatning gjennomføres selv om mottakeren/forretningsforbindelsen deltar i sin arbeidsgivers interesse, og selv om vedkommende ikke har noe ønske om å delta. Fordelsbeskatning vil kunne være særlig aktuell ved reiser i tilknytning til ulike sportsarrangementer.

For ansatte hos arrangøren som deltar på representasjonstiltaket, må det også vurderes om tiltaket har karakter av tjenesteoppdrag eller må anses som et tiltak av privat karakter. Spørsmålet om fordelsbeskatning må vurderes konkret for de enkelte deltakere. Selv om reisen har karakter av for eksempel ferie for de fleste deltakerne, kan det tenkes at det ikke er tilfelle f.eks. for en som har oppgaver som reiseleder.

Kostnader som knytter seg til egne ansatte som er med på tiltaket og som anses som fordel vunnet ved arbeid for den ansatte, skal lønns innberettes på vanlig måte og skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Tillatt kundepleie eller korrupsjon
Representasjon har i seg selv klare likhetstrekk med kundepleie. Noen vil hevde dette er to sider av samme sak. Kundepleie er i seg selv fullt ut lovlig, og kanskje en nødvendig del av det å drive næringsvirksomhet. Hensikten bak er ofte vedlikehold av relasjoner eller etablere nye forretningsforbindelser. Man skal være klar over at det og for eksempel påvirke andre ved å yte dem fordeler, også er sentrale kriterier i vurderingen av om det foreligger korrupsjon. Sistnevnte er ulovlig og straffbart.

Vi nærmer oss raskt en årstid som tradisjonelt kan betegnes som høysesong for kundepleie, der gaver utveksles, middager avholdes mm.  Det kan således være lurt å se litt nærmere på hva som er lovlig kundepleie og ikke minst, hva som er ulovlig korrupsjon. Utfordringen i denne sammenheng er at dette er et spørsmål som det ikke kan gis et svar på med to streker under. Hver sak må med andre ord avgjøres konkret.

De rene korrupsjonsbestemmelsene gir ikke klare holdepunkter for hva som rammes, utover at "utilbørlige fordeler" er korrupsjon. Dette betyr igjen at "tilbørlige fordeler" ikke er korrupsjon. Rettspraksis har blant annet lagt vekt på om ytelsen er skjult eller om den har skjedd i åpenhet. Korrupsjon har i seg selv et dystert preg av illojalitet over seg. I de tilfeller en gave for eksempel er klarert med de respektive arbeidsgivere, vil denne i seg selv neppe bli ansett som illojal. Sentralt er også verdien på det som ytes. Tommelfingerregelen er at jo høyere verdi, desto lettere vil den bli ansett som "utilbørlig".

Det presiseres at korrupsjon har med rette fått en stadig mer sentral plass i den offentlige debatt. Særlig har det skjedd en utvikling i synet på betydningen av korrupsjon i privat virksomhet. Fortsatt er likevel de grenser som oppstilles for hva ansatte kan motta, strengere i offentlig sektor, i hvert fall som utgangspunkt. På dette området berøres vitale samfunnsinteresser, samtidig som borgernes tillit til gjeldende samfunnssystem ellers lett kan undergraves.

Høyesterett behandlet den 5. september 2014 en sak som omfattet grensedragningen mellom tillatt kundepleie og korrupsjon. Rent konkret gjaldt saken en ansatt i busselskapet Ruter AS (eid av Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune) som var blitt påspandert 3 middager av bussprodusenten Volvo i en treårsperiode. Den samlede sum på disse ytelsene var kr 4.739. Vedkommende ansatt som hadde mottatt ytelsene var driftssjef i selskapet. Han hadde blant annet ansvar for utarbeidelse av anbudsdokumenter ved innkjøp av busstjenester. Volvo hadde i denne perioden gitt, eller skulle gi tilbud, til Ruter AS.  Påtalemyndighetene ga Ruter AS forelegg for overtredelse av straffeloven § 276 a første ledd bokstav a. Selskapet nektet å godta forelegget, og saken havnet i rettssystemet, og ble etter hvert frifunnet av Høyesterett.

 Høyesterett bemerket blant annet at:

  • Volvo sine representanters siktemål med middagsinvitasjonene var ikke å søke å påvirke A i noen konkret sammenheng, og videre hadde ikke A noen tanke om at siktemålet med invitasjonene var en senere gjenytelse fra hans side. Ingen av arrangementene var tidsmessig lagt til forestående konkrete beslutninger i anbudssammenheng, der A kunne øve innflytelse. Når dette legges til grunn, foreligger det ikke noe påvirkningsmoment som i seg selv tilsier at A har opptrådt klanderverdig.
  • Det er ikke tilstrekkelig at forholdet er kritikkverdig.  Ved at loven bruker uttrykket "utilbørlig" er det gitt en margin slik at tjenestemannen eller den næringsdrivende ikke skal kunne straffes med mindre det foreligger et ganske klart klanderverdig forhold.
  • Det stilles særlige krav overfor ansatte i offentlig eide selskaper selv om de ikke er offentlige tjenestemenn. Selv offentlig ansatte må imidlertid kunne akseptere en invitasjon til en konsert, en middag eller et annet liknende arrangement betalt av andre enn arbeidsgiver, hvor også representanter for andre virksomheter eller etater er invitert, uten å stå i fare for å bli dømt for korrupsjon. Dette må gjelde selv om arrangementet ikke innebærer noe faglig opplegg.

Med denne dommen er det dermed trukket en viss form for grense mellom korrupsjon og ordinær representasjon.

Sentralt er uansett at dersom våre medlemsbedrifter befinner seg i en situasjon der slike problemstillinger dukker opp, kan det være en god investering å ta en samtale med en av NHO sine ansatte i forkant for å drøfte saken.