Les NHOs innspill til Svalbardmeldingen

Svalbardmeldingen føres i pennen av justisdepartementet og legges frem av regjeringen i løpet av våren. Her er NHOs innspill.

bilde av is

Publisert 11.02.16

Troms og Svalbard

Nordområdene er et viktig strategisk satsingsområde i norsk utenrikspolitikk og viktig for norsk verdiskaping. Svalbard, som er suverent norsk territorium, gir Norge et strategisk fortrinn i Arktis. Norge må fortsette med en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten. Svalbard og Longyearbyen spiller en viktig rolle nasjonalt og internasjonalt knyttet til blant annet miljø, sikkerhet og beredskap i Arktis. Det er av overordnet strategisk viktighet å opprettholde bosetning og næringsaktivitet på Svalbard. Derfor bør ny næringsutvikling på Svalbard ha spesielt høy prioritet. Det må skapes forutsigbare rammer for næringslivet på Svalbard som også stimulerer til ny virksomhet.

Kulldriften på Svalbard er utfordret av lave priser og svak økonomi i Store Norsk Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Selskapet har inntil nylig stått for 40% av verdiskapingen på Svalbard. Omstillingen i selskapet har pågått over tid. Eiendomskjøp og lån våren 2015 har ikke vært tilstrekkelig til å løse alle utfordringene. Selskapet har redusert arbeidsstokken med 100 personer våren 2015 og vedtok ytterligere nedbemanning av 150 personer høsten 2015. Endringer i SNSK påvirker hele Svalbard-samfunnet. Underleverandører får færre oppdrag, familier klarer ikke å leve på en inntekt og flere flytter som konsekvens av at en voksen mister jobben.

 Svalbard Næringsforening frykter at nedbemanningene vil før til at 4-500 arbeidsplasser av om lag 1600 vil forsvinne som en konsekvens av SNSKs nedbemanning. Næringsforeningen har også gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer om utsiktene fremover. Resultatene viser at mange bedrifter forventer tøffere tider og setter investeringer på vent. 40% har satt planlagte investeringer på vent, halvparten forventer nedgang i omsetningen og 10 % forventer stor nedgang i omsetningen. Dette illustrere at situasjonen for bedriftene på Svalbard nå er svært krevende og at det haster med å komme med omstillingstiltak.

 Det er viktig for øvrig næringsliv på Svalbard at omstillingen fra kulldrift i SNSK skjer gradvis. Dagens nedbemanning fører til at mange familier flytter og slik sett utfordrer hele situasjonen Svalbard som helårs familiesamfunn. Det kan synes unødvendig, men likevel gjentas det her at pendlingsmuligheter fra Svalbard til andre kommuner i Norge ikke er mulig. Det er også slik at en ikke kan ha opphold på Svalbard om en ikke er i stand til å sikre sitt eget livsopphold. Det betyr at arbeidsledighet med stor sannsynlighet betyr at en må forlate Svalbard.

 For næringslivet er stabile og forutsigbare rammebetingelser særdeles viktig. Om bedrifter skal utvide sin virksomhet og foreta nye investeringer er det viktig å vite hvordan rammebetingelsene ser ut fremover. Dette gjelder på Svalbard som ellers på fastlandet. Det er behov for å tenke både på kort og lang sikt for å bidra til en omstilling på Svalbard der man i fremtiden gjør seg mindre avhengig av kulldriften. Det er også viktig, i god dialog med Sysselmannen, å sikre best mulig forutsigbarhet rundt avveiningene mellom økonomisk aktivitet og miljøhensyn. NHO er opptatt av at det settes i gang konkrete prosjekter på kort sikt slik at aktiviteten holdes i gang slik at entreprenører og andre virksomheter kan beholde bemanningen inntil større investeringsprosjekter vil utløse mer aktivitet om en viss tid.

 NHO har organisert våre innspill til Svalbardmeldingen i fire kategorier:

  1. Infrastruktur
  2. Forvaltning/virkemidler
  3. Ny næringsvirksomhet
  4. Tiltakspakke

Ad 1. Infrastruktur

Flyplass: Det er et uttalt mål om at reiseliv skal være en voksende næring på Svalbard. De siste fire årene har antall gjestedøgn økt med omkring 50% fra om lag 80 000 i 2010 til nær 120 000 i 2014. Turisme/reiseliv er tidligere utpekt som en vesentlig fremtidsnæring for Svalbard. Skal en sikre vekst innen turisme må det gjøres mulig å øke antall flyvninger til Longyearbyen. Reiselivsbedrifter blant NHOs medlemmer er i dialog med flyselskap som er interessert i å starte direkteflyvninger fra flere Europeiske hovedsteder til Longyearbyen. Bedriftene er klare til å starte markedsføring i nye markeder og foreta betydelige investeringer for å bygge ut overnattingskapasiteten. For å kunne utløse noen av disse aktivitetene er det helt nødvendig med raske avklaringer om AVINOR gjennom ressurs og kapasitetsutvidelse vil åpne opp for å ta imot flere flyvninger på flyplassen.

 NHO mener:

  • Det er viktig å opprettholde dagens flyvninger til Svalbard. Kutt i rutetilbudet vil gå hardt utover hotellnæringen som vil kunne miste konferansesegmentet som er svært viktig i "skuldersesongene" når turistnæringen ikke har samme tilstrømning.

Kaiprosjekt

Det er et økende behov for bedre kai-kapasiteten i Longyearbyen. Kai er sentral infrastruktur for å sikre videre næringsutvikling på Svalbard. Infrastrukturprosjekter på Svalbard er kostbare, men tidligere investeringer i både flyplass og fiberkabel til fastlandet har vist seg å være gode og nødvendige samferdselsløft.

 I dag går næringslivet glipp av omsetning fordi dagens kaianlegg ikke er dimensjonert for etterspørselen og har et stort antall båter som ikke får kaiplass. Sist sesong måtte over 100 cruiseskip ankre opp fordi det ikke var tilstrekkelig kaiplass ved eksisterende anlegg. Innovasjon Norge slår i sin rapport "En oversikt over cruisenæringen i Norge" (2007) at overgang til lettbåt begrenser antallet passasjerer som går i land i stor grad. 

 I nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023, er det satt av 200 mill kr til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen med utgangspunkt i en kostnad på 400 mill kr. For 2016 er det satt av 15 mill. kroner til kvalitetssikring og videreutvikling av planene for ny havnestruktur i Longyearbyen.

 NHO mener:

  • Det er viktig å få fortgang i planprosess og sikre finansiering gjennom NTP som sikrer utbygging av ny havn i Longyearbyen. Denne må ta høyde for fremtidige behov innen reiseliv, maritim logistikk, sjømat, beredskapskapasitet og FoU.

Energiverk

Kullkraftverket i Longyearbyen har fått midler til rehabilitering, dette vil gi anlegget en forlenget levetid på 20 år, men allerede i dag er tilgang på energi en begrensning for etablering av ny virksomhet i Longyearbyen. Norge trenger anlegg for CCS/CCU og Svalbard trenger både ny energiløsning og ny virksomhet. Størrelsen tilsier et pilotanlegg for CCSU og UNIS 8-årige arbeid med CO2 håndtering bør videreføres og praktisk implementeres.

 NHO mener:

  • Om UNIS konkluderer med at geologien under Adventdalen er egnet som CO2 lager bør en forstudie på et pilotanlegg for CCS i Longyearbyen startes.
  • Det bør uansett startes et arbeid for å kartlegge ny, fremtidsrettet energiforsyning,

Rom-jord

Copernicus bakkelelement bør lokaliseres til Svalbard. Norges investering i det europeiske romfartsprogrammet Copernicus gir adgang til programoppdrag av stor verdi. Norske rom/jord-selskap er allerede godt representert på Svalbard med materiell og personell og har en fremtredende rolle i arbeidet med styring og lasting av data.  Svalbard har en av de største antenneparker i verden for datatrafikk-styring for satellitter i polar bane og ligger svært gunstig plassert for å kunne betjene et økende antall satellitter.

 Utviklingen innen rom/jord-arbeidet går mot stadig mer komplekse og store datamengder. Store oppdragsgivere som det europeiske romfartsprogrammet ESA åpner nå for at bearbeiding, prosessering og distribusjon gjøres lokalt nærmere nedlastingspunktet. Et bakkelement for Copernicus kan gi et økt antall teknologibaserte arbeidsplasser og gi grunnlag for ny næringsvirksomhet knyttet til leveranser og videreutvikling av datagrunnlag.

NHO mener:

  • Det bør settes av midler til et prosjekt som utreder konsept for et norsk bakkelement for Copernicus med Svalbard som knutepunkt. Svalbard kan bli navet i en norskdrevet prosessering, lagring og distribusjons-struktur tilpasset programmet og med rom for påbygning for andre prosjekt. 

Ad 2. Forvaltning/virkemidler

På Svalbard er det i dag god miljøfaglig ekspertise både hos lokalstyret og hos Sysselmann. Det er naturlig nok mange krevende avveininger mellom miljøhensyn og næringsutvikling særlig på Svalbard. I den omstillingen Svalbard-samfunnet er midt oppe i vil det fra næringslivets side være et behov for å styrke kompetansen næringsutvikling hos lokalstyret. Det er et ønske å ha en næringssjef i lokalstyret som har særlig oppgave i å samordne og møte næringslivets behov inn mot andre prosesser i lokalstyret.

 NHO mener:

  • Det er behov for å styrke næringskompetansen hos lokalstyret i den omstillingen Svalbard-samfunnet er midt oppe i.
  • NHO støtter styrkingen av Innovasjon Norge og Svalbard næringsforening og mener det er viktig å styrke kapasiteten til å utvikle nye næringer, møteplasser og samarbeid mellom bedrifter og bransjer.

Ad 3. Ny næringsvirksomhet

Sjømat

Studier og økte viser at flere fiskearter beveger seg nordover til farvannene mot Svalbard. Det samme skjer med snøkrabbe som kommer fra øst og som ifølge forskningskonsernet Nofima innen mindre enn ti år kan være tilstede i slikt omfang at den er kommersielt interessant.

Dagens Svalbardlovgivning gir begrensninger for ilandføring og tilvirkning av sjømat på øygruppen. I tillegg vil tilgang på strøm kunne være en begrensning for industriell aktivitet knyttet til fryse/kjøl-aktivitet, bearbeiding og distribusjon av sjømat fra Longyearbyen.

Sjømat kan gi jobber i direkte fangst og bearbeiding for en lokal- og gjesteflåte, i lokal leverandørindustri og skape eksportgrunnlag for økt båt og fly-frakt fra Svalbard. I tillegg vil lokalt fanget fisk kunne tilbys det lokale markedet for fastboende og et økende antall turister.

Det er tilgjengelig areal for næringsutvikling på Store Norskes område på over 700 daa på Hotellneset. Ved å utvikle dette området legges det grunnlag for utvikling av industri og logistikk-områder ved flyplass og havneområde. Samtidig frigjøres attraktive bynære områder til handel og boligområder. Dette kan være svært viktig i en periode hvor areal for ny boligbygging på rassikre områder er viktig.

 NHO mener:

  • Lovmessige hindre/begrensninger må avklares og loven evt. vurderes endret slik at ilandføring, bearbeiding, omsetning og eksport av av sjømat kan skje på Svalbard.
  • Fremtidig sjømatnærings plass i Svalbards næringsstruktur bør utredes nærmere. Sjømat-bedrifter vil kreve vann, strøm, plass, kai og system for avfallshåndtering som i dag ikke er tatt frem på Svalbard.
  • Hotellneset bør utvikles som areal for ny næringsvirksomhet.

Ad 4. Tiltakspakke

Vedlikehold og oppgradering: Flere bedrifter har vært nært knyttet opp til SNSK og når kulldriften reduseres får det store ringvirkninger for andre bedrifter. Samtidig er det et ikke ubetydelig vedlikeholdsetterslep på veier, bygninger og annen infrastruktur.

Studentboliger: Det foreligger konkrete planer for å utvide kapasiteten på studentboliger ved UNIS. Prosjektet er ferdig utredet og klar for igangsetting.

SARI: Forskningsmiljøene i Ny Ålesund er i stor grad orientert mot FOU som krever at annen aktivitet er minimal for ikke å påvirke forskningen. Det gjør at Svea-regionen utpeker seg som et område bedre egnet til "hard"-forskning. Aktivitet i Svea vil fordele utgifter til eventuell driftshvile i Svea på flere aktører og kan utvikles i samarbeid mellom SNSK, UNIS, Sintef og Siva.

 NHO mener:

  • Konkrete prosjekter må iverksette slik at aktiviteten holdes i gang for lokale entreprenører og andre virksomheter slik at de kan beholde bemanningen inntil større investeringsprosjekter vil utløse mer aktivitet om en viss tid.
  • SARI bør utvikles som område for "hard"-forskning og sikres finansiering for laboratorier, kontorer og annen infrastruktur.