Ny IA-avtale

Den nye IA-avtalen blir enklere. Bedriftene kan redusere 1500 daglige skjemaer som skulle ha vært sendt til NAV.

Publisert 05.03.14

Troms og Svalbard

Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv blir enklere. Bedriftene kan reduserer 1500 daglige skjemaer som skulle ha vært sendt til NAV. Den nye avtalen fører til mindre kontroll og til mer tillit gjennom en rekke forenklinger og ved at NAVs sanksjoner på manglende rapportering fjernes.

Det viktigste i den nye IA-avtalen er at norske bedrifter har fått en forenklet og forbedret avtale. Ressurser som tidligere har blitt brukt til innrapportering blir frigjort, og bedriftene får mer tid til å jobbe mer forebyggende og følge opp de som trenger det. I tilegg er virkemidlene forenklet og det skal utvikles nye virkemidler. Blant annet skal "sykemeldt i jobb" (aktiv sykemelding) ha et omfattende forsøk.

Helt konkret forenkles den nye IA-avtalen ved at:

- Obligatorisk innrapportering etter 9 uker forsvinner

- NAVs sanksjoner på manglende innrapportering fjernes

-Dialogmøte opprettholdes ved 100 pst sykemelding, men lege og bedrifthelsetjenesten skal bare kalles inn når det er nødvendig.

- Det skal tydeliggjøres når oppfølgning skal iverksettes på arbeidsplassen og det skal defineres bedre hva som er åpenbart unødvendig i forarbeidene til loven.

- Det stilles ingen formkrav til oppfølgningsplanen og den oppbevares i virksomheten.

- Samarbeidsavtalen forenkles, slik at det blir lettere å bli IA-virksomhet.

Kravet i arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd om å utarbeide oppfølgningsplan så tidlig som mulig, og senest når arbeidstaker har vært sykemeldt i fire uker videreføres. Oppfølgningsplan skal utarbeides for alle sykemeldte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Det skal utarbeides lett tilgjengelig veiledningsmateriale for hva som er "åpenbart unødvendig".

Den gamle IA-avtalen har virket når NHOs medlemsbedrifter har levert en 20 pst reduksjon i sykefraværet. Det skyldes at det jobbes godt i mange bedrifter, og en del skyldes avtalen.

NHO opplever at regjeringen har ambisjoner om å få flere med redusert funksjonsevne inn i arbeidslivet. Målsettingene opprettholdes, men partene er enige i å rette innsatsen mot unge med behov for arbeidsrettet bistand.