Økonomi uke 2-2015

Oljeprisen faller fortsatt, samtidig svekkes norske kroner. Fortsatt lav gjeldsvekst blant bedrifter, husholdningenes gjeldsvekst avtar. Varekonsumet vokste både i oktober og november. Reviderte BNP-tall for USA viste en markert vekst i 3. kv

Publisert 12.01.15

Troms og Svalbard

Oljeprisen og norske kroner fortsatte fallet gjennom julen

Fjorårets makroøkonomiske overraskelse var reduksjonen i oljeprisen. Prisen på et fat Nordsjøolje var i starten av juli 115 USD. I starten av januar er prisen over halvert til om lag 50 USD/fatet. Størrelsen på prisfallet har kommet som en overraskelse på samtlige analysemiljøer. Hoved driveren bak prisfallet ser ut til å være økt tilbud som en følge av blant annet tiltagende produksjon av skifferolje i USA. Sett i et makroøkonomisk perspektiv er oljeprisfallet gode nyheter. Dette gjelder spesielt for Eurosonen, som er nettoimportør av olje og gass. Også for USA og Kina er oljeprisfallet gode nyheter. Husholdningenes kjøpekraft øker, noe som stimulerer etterspørselen etter andre varer og tjenester. Effektene av oljeprisfallet for norsk økonomi er delte. Oljeprisfallet gjennom høsten medførte at norske kroner svekket seg mot utenlandsk valuta. Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. Den tradisjonelle eksportindustrien har derfor bedret lønnsomheten gjennom høsten. Dette kommer også klart frem i Næringslivets økonomibarometer. For eksportintensive bedrifter er markedssituasjonen på det høyeste nivået siden midten av 2011.

Oljeprisfallet har en negativ virkning på bedriftene som leverer varer og tjenester til norsk sokkel. Allerede før oljeprisfallet var det ventet et markert lavere investeringsnivå i 2015 sammenlignet med 2014. Det kommer av at flere store investeringsprosjekter nå er ferdigstilt. Analyser gjennomført av Norsk olje og gass viser at investeringsnivået på norsk sokkel vil stabilisere seg på et nivå rundt 200 milliarder per år dersom oljeprisen ikke faller markert under 80 USD per fat. Det betyr at dersom oljeprisen stabiliserer seg på dagens nivå vil oljeinvesteringen trolig avta mer en tidligere antatt. Johan Sverdrup, som er det største feltet der utbyggingen vil starte i 2015, er imidlertid lønnsomt såfremt oljeprisen ikke faller under 30 USD per fat.

Oppgang i husholdningenes varekonsum

Varekonsumet økte med 0,7 prosent fra oktober til november. Dette tilsvarer økningen fra måneden før. Økningen i november kom som en følge av økt forbruk av biler og klær og sko. Konsumet av mat, drikkevarer og tobakk gikk noe ned fra oktober til november. Varekonsumindeksen antyder derfor at husholdningenes forbruk vil øke fra tredje til fjerde kvartal. Variasjonen i varekonsumindeksen har i høst vært større en normalt. Den gjennomsnittlige veksten de tre siste månedene er om lag uendret sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Dette kommer av en markert tilbakegang i september. Med hensyn på nasjonalregnskapet antyder imidlertid utviklingen i varekonsumindeksen at husholdningenes forbruk av varer og tjenester vil bidra positivt til BNP-veksten i fjerde kvartal. Utviklingen er i tråd med våre prognoser i Økonomisk Overblikk 4/2014.

Førstegangsregistreringen av kjøretøy økte hver måned i fjerde kvartal. I desember ble det registrert i overkant av 15 000 privatbiler. Dette antyder at det sesongjusterte varekonsumet økte også i desember. Bilsalget står for om lag 10 prosent av det samlede varekonsumet.

I desember anslo vi en økning i privat konsum på 2,5 prosent i 2015. Implisitt i dette anslaget ligger det en antakelse om at nedgangen i petroleumssektoren ikke vil slå markert ut i arbeidsmarkedet. Utviklingen i oljeprisen øker nedsiderisikoen i denne antagelsen. Et mindre stramt arbeidsmarked vil i normale tilfeller føre til at husholdningene øker sparingen. I tillegg vil veksten i husholdningenes disponible inntekter avta. Begge disse faktorene trekker i retning av redusert forbruksvekst. Et annet usikkerhetsmoment er boligmarkedet, og hvordan prisutviklingen vil påvirke konsumet. Økte priser slår i normale tilfeller ut i konsumvekst på grunn av økt formue. Det kan imidlertid hende at husholdningene vil møte en eventuell fortsatt boligprisoppgang med å øke sparingen for fremtidige boligkjøp.

Avtagende gjeldsvekst i norske husholdninger

Kredittindikatoren K2 viser at husholdningenes gjeldsvekst har avtatt gjennom høsten. I november var gjeldsveksten 6,3 prosent, målt i årlig rate. Den avtagende trenden i gjeldsveksten var trolig en medvirkende årsak til at Norges Bank satt ned styringsrenta i desember. Norske myndigheter har over en lengre periode vært bekymret for at gjelden til norske husholdninger vokser raskere enn disponible inntekter. Historisk sett er det en klar sammenheng mellom boligpriser og gjeld. Tiltakende vekst i boligprisen og lavere utlånsrenter antyder derfor at gjeldsveksten til husholdningene vil tilta kommende måneder.

Gjeldsveksten til bedriftene var i november 2,7 prosent, målt i årlig rate. Gjeldsveksten er uendret fra både oktober og november. Gjeldsveksten må sees i sammenheng med investeringsutviklingen i fastlandsbedriftene. Gjeldsveksten er lav i forhold til rentenivået. Svekkelsen av norske kroner bedrer lønnsomheten til eksportindustrien. Valutamarkedet kan imidlertid variere kraftig over korte perioder. Derfor må trolig den europeiske etterspørselen tilta før eksportindustrien øker investeringene, noe som også vil øke gjeldsveksten.

USAs økonomi i klar fremgang

23. desember ble USAs BNP-tall for tredje kvartal oppjustert sammenlignet med tidligere anslag. I tredje kvartal var BNP-veksten i tredje kvartal 5 prosent, målt i årlig rate. Veksten i tredje kvartal var dermed noe høyere sammenlignet med andre kvartal. Fordelt på ulike etterspørselskomponenter viser det seg at det er økende privat etterspørsel som er hovedårsaken til veksten. Etterspørselsveksten kommer både i form av økte næringsinvesteringer og økt etterspørsel fra husholdningene. Sistnevnte må sees i sammenheng med oljeprisfallet. Amerikanske konsumenter bruker en betydelig høyere andel av disponible inntekter på drivstoff sammenlignet med europeiske konsumenter. Billigere bensinpriser forbedrer dermed kjøpekraften i USA relativt sett mer enn den forbedrer kjøpekraften i Europa. Veksten har også medført en markert bedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er nå i underkant av 6 prosent. Dette er 4 prosentpoeng lavere sammenlignet med 2009.