Økonomi uke 3

Redusert handelsbalanse overfor utlandet i 2014. Fallende prisvekst i Euro-sonen

Publisert 20.01.15

Troms og Svalbard

Økt fastlandseksport i 2014, men mindre overskudd på handelsbalansen

Foreløpige tall fra SSB viser at handelsbalansen overfor utlandet ble redusert med 11 prosent i 2014. Fallende oljepriser er hovedårsaken til denne utviklingen. I desember 2014 var den gjennomsnittlige oljeprisen 217 kroner lavere sammenlignet med desember 2013. Tabellen viser at reduksjonen i verdien av råoljeeksporten sammenfaller med oljeprisfallet. Et noe lavere produksjonsvolum bidro også til å redusere eksportverdien av råolje.

Råoljeeksport målt i verdi. Millioner kroner.

Etterspørselen etter norske kroner har falt i takt med oljeprisreduksjonen. Norske kroner har derfor svekket seg mot utenlandsk valuta, med unntak av russiske rubler. Dette har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen til eksportbedriftene som ikke er knyttet til olje- og gassproduksjon. Valutaeffektene kommer tydelig frem i tallene for eksporten fra Fastlands-Norge.

 Eksporten av varer fra Fastlands-Norge økte med 6,5 prosent fra 2013 til 2014. Veksten var bredt basert fordelt på ulike varegrupper. Eksport av fisk økte med om lag 7 milliarder, eller i overkant av 11 prosent. I tillegg til valutaeffekter har også en nominell prisvekst økt verdien på norsk fiskeeksport i 2014. Av de andre store varegruppene økte eksportverdien også innenfor metaller, maskiner, kjemiske produkter og jern og stål.

 Fastlandseksport
fordelt på ulike varegrupper. Millioner kroner
Deflasjon i eurosonen

Inflasjonen i eurosonen var i desember -0,2 prosent, målt i årlig rate. Den årlige prisstigningen falt med 0,5 prosentpoeng fra november til desember. Hovedårsaken til denne utviklingen er fallende oljepris. Prisreduksjonene var størst innenfor drivstoff til kjøretøy og varmeolje. På sikt er imidlertid redusert oljepris gode nyheter for eurosonen, som er en netto importør av olje. På kort sikt har det ført til en negativ prisvekst. Inflasjonen har vært fallende over en lengre periode som følge av at veksten i offentlig og privat etterspørsel uteblir. Arbeidsledigheten har i løpet av 2014 stabilisert seg på om lag 11 prosent. Store ressurser står derfor ubrukt i eurosonen, noe som igjen virker dempende på etterspørsel og inflasjonen. Inflasjonen er på det laveste nivået siden finanskrisen i 2009.

I takt med at inflasjonen har avtatt i løpet av 2014 har også inflasjonsforventningene avtatt. Dette er synliggjort gjennom et fallende rentenivå på 10-årige statsobligasjoner i de største europeiske økonomiene. Deflasjonsforventninger er mer skadelig enn deflasjon i seg selv. Det kommer av at husholdninger og bedrifter utsetter forbruk og investeringer dersom det forventes at prisene vil falle. Dette påvirker etterspørselen negativt og reduserer sysselsettingen. Dette igjen fører til ytterligere deflasjonsforventninger, og dermed faller etterspørsel ytterligere. Resultatet kan derfor bli en nedadgående spiral der prisvekstforventninger og etterspørsel påvirker hverandre negativt. Det er dette scenarioet som fryktes i Europa. Utviklingen i Japan siden starten av 90-tallet viser også at det kan være svært krevende å bryte ut av en slik spiral når deflasjonen får feste i økonomien.