Økonomi uke 4

ECB iverksetter bruk av ukonvensjonelle pengepolitiske virkemidler i mars

Publisert 02.02.15

Troms og Svalbard

Den Europeiske sentralbanken skal ta i bruk ukonvensjonelle virkemidler

Prisstigningen i Euro-sonen har vært avtagende siden midten av 2011. Inflasjonen har avtatt som en følge av manglende investeringsetterspørsel fra bedriftene, og forbruksetterspørsel fra husholdningene. Dette har ført til at en stadig større andel av de tilgjengelige ressursene blir stående ubrukt. Når inflasjonen avtar reduseres også forventningene til den fremtidige inflasjonen. Dette gjør at bedrifter og husholdninger utsetter investeringer og kjøp av varer og tjenester, siden de forventer at det skal bli billigere i kommende periode. Dette reduserer inflasjonen ytterligere. Dersom prisveksten blir negativ (deflasjon) kan økonomien bli fanget i en selvoppfyllende negativ spiral. Dersom en stor nok andel av bedrifter og husholdninger forventer av prisene vil være lavere i kommende periode vil de utsette kjøp av varer og tjenester. Dette reduserer etterspørselen og prisene faller. Utviklingen i Japan siden starten av 1990-tallet viser at deflasjon er vanskelig og bli kvitt dersom deflasjonsforventningene fester seg.

 Økt etterspørsel vil normalt øke prisene. Myndighetene kan stimulere etterspørselen ved å redusere rentenivået og/eller øke offentlig etterspørsel. Sistnevnte er vanskelig i Euro-sonen på grunn av størrelsen på den offentlige gjelden. Den Europeiske sentralbanken (ECB) har gradvis redusert styringsrentene for å stimulere til økt privat etterspørsel. Når rentenivået reduseres blir avkastningen på sparing lavere, noe som vil øke lønnsomheten av å kjøpe varer og tjenester i dag fremfor i morgen. ECBs reduksjoner av styringsrenten har imidlertid ikke vært tilstrekkelig til å forhindre at inflasjonen har fortsatt å avta.

Isolert sett øker realrenten (nominell rente fratrukket inflasjon) når inflasjonen avtar. Dersom inflasjonen avtar mer enn reduksjonen i det nominelle rentenivået vil derfor realrenten øke. Det er realrenten, og ikke det nominelle rentenivået, som er avgjørende for bedrifters investeringsbeslutninger og husholdningenes forbruksadferd.

 

 

  Styringsrenten er bundet av et nedre gulv på 0 prosent. Dette kommer av at sentralbanken også er en bank. Dersom styringsrenten er negativ vil sentralbanken gå i minus, noe den ikke kan gjøre over tid. ECBs styringsrente er i dag 0,05 prosent. Derfor er ECBs viktigste virkemiddel for å stimulere priser og etterspørsel brukt opp. Torsdag forrige uke besluttet derfor ECB og begynne med kvantitative lettelser. Dette er i hovedsak det samme virkemiddelet som den amerikanske og japanske sentralbanken har brukt. ECB skal kjøpe statsobligasjoner for 60 milliarder euro hver måned frem til september 2016. Dersom dette ikke har ønsket effekt på inflasjonen åpnes det for å videreføre programmet også etter dette tidspunktet.

Når ECB kjøper opp statsobligasjoner øker pengemengden i økonomien (derav navnet kvantitative lettelser). Når pengemengden øker i forhold til tilgjengelige varer og tjenester vil dette normalt medføre økt inflasjon. Det er imidlertid ikke gitt at inflasjonen vil øke. For det første må virkningen av den økte pengemengden være større enn eventuelle negative effekter som følge av bedrifters og husholdningers eventuelle negative forventninger til fremtidig inflasjon. Den Japanske sentralbanken har kjøpt statsobligasjoner i flere omganger uten at det har hat ønsket effekt på inflasjonen. For det andre må den økte pengemengden komme i omløp i økonomien. Dersom en stor andel av den økte pengemengden kun øker balansen i de kommersielle bankene vil effekten av tiltaket reduseres. For det tredje er det ikke gitt at en økte mengde Euro blir værende i Euro-landene. I en global økonomi flyter kapitalen dit avkastningen er størst. I dag er avkastningen trolig størst utenfor Europa, og dermed er det en risiko for at en betydelig andel av kapitalen vil ende om i andre økonomien enn i Euro-landene.
Norske kroner styrket seg mot euroen etter at tiltaket ble offentliggjort. Euroen styrket seg også mot andre valutaer. Utviklingen i valutamarkedet kom som en følge av at tiltakende var kraftigere enn det som var ventet på forhånd. Dette bedrer også den kostnadsmessige konkurranseevnen til Euro-landene.

For norsk økonomi vil det være gunstig dersom tiltakende iverksatt av ECB har ønsket effekt i form av økt Europeisk etterspørsel. Økt europeisk etterspørsel vil medføre økt eksport av tradisjonelle varer til Europa, som er det viktigste eksportmarkedet for norsk økonomi.