Økonomi uke 46-2014

Konsumprisene endret seg lite fra september til oktober. Færre ledige stillinger. Ingen tegn til bedring i eurosonen

Publisert 20.11.14

Troms og Svalbard

Få endringer i konsumprisveksten i oktober

Fra september til oktober var det små endringer i konsumprisene. Lavere priser på mat, drikke, bolig, lys og brensel ble motvirket av en tilsvarende økning i prisene på klær og sko. Samlet sett førte dette til en økning i konsumprisindeksen på 0,1 prosentpoeng. Målt i årlig rate vokste konsumprisindeksen med 2 prosent i oktober. Den årlige veksten i den underliggende inflasjonen, justert for energipriser og avgiftsendringer (KPI-JAE), økte med 2,5 prosent det siste året. Utviklingen i energiprisene er årsaken til denne forskjellen. Energiprisene er kun inkludert i KPI, og lav vekst i energiprisene gjør at den underliggende inflasjonen er høyere enn KPI.

Konsumprisveksten tiltok i løpet av 2013. Ved inngangen til fjoråret var det en konsumprisvekst på i underkant av 1 prosent. Ved utgang av 2013 var konsumprisveksten steget til en årlig vekst på om lag 2 prosent. Hittil i år har konsumprisveksten stabilisert seg mellom 2 og 2,5 prosent. Hovedårsaken til nivåendringen er valutaeffekter.

                       

Norske kroner har gjennomgående svekket seg i forhold til utenlandsk valuta de siste 18 månedene. Dette bidrar isolert sett til å øke prisveksten på importerte varer. Prisveksten på importerte varer har dermed gått fra å redusere til å øke prisveksten. Importerte varer står for om lag 1/3 av den underliggende inflasjonen. Økte priser på importerte varer er derfor hovedårsaken til at inflasjonsnivået har økt.

 

Færre ledige stillinger

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var færre ledige stillinger i tredje sammenlignet med andre kvartal. At antall ledige stillinger faller fra andre til tredje kvartal er normalt, i og med at det er flest ansettelser i løpet av sommeren. Det er derfor bedre å sammenligne med tilsvarende kvartal året før. Også denne sammenligningen viser et klart fall i antall ledige stillinger. Nedgangen var størst innenfor bergverksdrift og utvinning. I disse næringene var det 600 færre ledige stillinger sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Utvinning er en næring dominert av petroleumsvirksomhet. Tallene stemmer derfor godt overens med øvrig indikatorer i denne næringen, i og med at færre ledige stillinger indikerer et lavere aktivitetsnivå. Færre ledige stillinger indikerer også et strammere arbeidsmarked. Vi forventer at veksten i både petroleumssektoren og fastlandet vil avta kommende periode. En konsekvens av dette vil være en ytterligere reduksjon i ledige stillinger i løpet av neste år.

 

Vekstmomentet i eurosonen er borte

Bruttonasjonalproduktet (BNP) i eurosonen vokste med 0,2 prosent fra andre til tredje kvartal. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor var den årlige veksten i underkant av 1 prosent i tredje kvartal. BNP-tallene for tredje kvartal understreker det svake etterspørselsbildet i Europa.

Av sentrale økonomier i eurosonen er det kun Spania som har en positiv trend. Veksten i Spania kommer imidlertid fra et lavt nivå ettersom Spania var et av landene som ble rammet hardest av finanskrisen.

Utviklingen i tysk økonomi var lenge markert bedre sammenlignet med de andre store økonomiene i eurosonen. Det siste halvåret har den tyske veksten stoppet opp. Som eurosonenes største økonomi bidrar derfor utviklingen i Tyskland til å trekke ned den samlede veksten i eurosonen. Størrelsen på BNP i Frankrike og Italia har ligget omtrent uendret hittil i 2014. At vekstmomentet nå er borte i alle de store økonomiene i eurosonen, med unntak av Spania, øker det negative inflasjonspresset.

På lang sikt er det utviklingen i realøkonomien, og ikke pengepolitikken, som påvirker inflasjonen. Etterspørselsvekst medfører en knapphet på varer og tjenester, som igjen fører til at bedriftene øker prispåslaget. Utviklingen i etterspørselsbildet i eurosonen det siste halvåret, som antyder en årlig BNP-vekst på om lag 1 prosent, er trolig for lite til å presse opp prisene. I eurosonen står nå en betydelig andel av de tilgjengelige ressursene ledige, inflasjonen er avtagende og rentene er tilnærmet null. Samtidig er det liten vilje, først og fremst fra tysk side, til å bruke finanspolitiske virkemidler. Det er derfor vanskelig å se hva som skal løfte etterspørselsveksten i eurosonen.