Økonomi uke 5

Redusert aktivitetsnivå i petroleumssektoren og svekket kronekurs preger industrien. Husholdningenes forbruk økte i fjerde kvartal. Deflasjonstendensene i euro-sonen tiltar

Publisert 03.02.15

Troms og Svalbard

Leverandørindustrien trekker ned veksten i industriproduksjonen

SSBs konjunkturbarometer for industri og bergverk for fjerde kvartal viser at industrien nå merker effektene av endringene i petroleumssektoren. Den samlede sesongjusterte indikatoren for utviklingen blant investeringsvareprodusentene har vist en klar nedgang det siste året. Produsentene av investeringsvarer har den største andelen av leveranser til petroleumssektoren. Det er nedgang innenfor bygging av skip og oljeplattformer. Tilsvarende utvikling er det også i maskinreparasjon og -installasjon. En viss vekst i produksjonen av konsumvarer motvirker at samleindikatoren i industrien faller ytterligere. Næringsmiddelindustrien står for veksten her. Produksjonsvolumet var om lag uendret fra tredje til fjerde kvartal blant innsatsvareprodusentene.

Forventningene til kommende kvartal spriker. Tradisjonell eksportrettet industri er optimistisk og venter økende ordretilgang fra utlandet. Dette må sees i sammenheng med kronesvekkelsen som bedrer eksportbedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne. Industribedriftene som er innrettet mot petroleumssektoren, venter imidlertid en nedgang i aktivitetsnivået i første kvartal. Nedgangen kommer av at investeringsnivået innenfor olje og gass forventes å avta i 2015. Dette vil redusere aktivitetsnivået i deler av industrien. Totalt sett er derfor industriens utsikter til første kvartal om lag nøytrale.                       

Moderat vekst i husholdningenes varekonsum i fjerde kvartal

Husholdningenes sesongjusterte varekonsum økte med 0,1 prosent fra november til desember. Varekonsumindeksen vokste i samtlige måneder i fjerde kvartal. Husholdningenes vareforbruk vil dermed bidra positivt til veksten i BNP for Fastlands-Norge fra tredje til fjerde kvartal. Fra tredje til fjerde kvartal viser varekonsumindeksen en gjennomsnittlig vekst på om lag 0,9 prosent. Veksten i fjerde kvartal må sees i sammenheng med utviklingen i tredje kvartal. Fra andre til tredje kvartal var det en negativ gjennomsnittlig vekst på om lag 0,5 prosent. Fra 2013 til 2014 økte varekonsumindeksen med 1 prosent. Dette er mindre enn hva utviklingen i husholdningenes realinntekter skulle tilsi. Dette har sitt motstykke i økt sparing.

 Konsumutviklingen i fjerde kvartal stemmer godt overens med vår prognose. Volumveksten i husholdningenes konsum for 2014 vil ende på om lag 2 prosent. Usikkerheten for utviklingen i 2015 er større enn normalt. Det kommer av at konsekvensene for arbeidsmarkedet og husholdningene som følger av redusert aktivitet i petroleumssektoren er usikre. Dersom veksten i innenlandsk etterspørsel ikke er tilstrekkelig for å fange opp ressursene som blir fristilt i oljesektoren, vil arbeidsledigheten kunne øke mer enn det vi legger til grunn. Dette vil redusere inntekstveksten og øke husholdningenes sparing. Begge disse faktorene vil redusere konsumveksten, noe som igjen vil kunne presse ned sysselsettings- og inntekstveksten ytterligere.

Deflasjonsfrykten øker i euro-sonen

Første estimat på inflasjonen i euro-sonen i januar viste en vekst på -0,6 prosent, målt i årlig rate. Det er i hovedsak prisutviklingen på energivarer som bidrar til prisfallet. Energiprisene var i januar om lag 9 prosent lavere sammenlignet med januar 2014. Dette er en direkte konsekvens av oljeprisfallet. Deler av denne nedgangen vil trolig ha en midlertidig effekt på inflasjonen. I tillegg vil en lavere oljepris virke positivt på etterspørselen i euro-sonen, som er en netto importør av olje og gass.

Prisstigningen eksklusiv energipriser er også avtagende. I januar var årsveksten på 0,4 prosent. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn tilsvarende periode i fjor. Inflasjonen har avtatt som en følge av at veksten i etterspørselen fra europeiske husholdninger og bedrifter utvikler har uteblitt.

 Deflasjonsfaren i euro-sonen vokser for hver måned. Erfaringer fra Japan viser at det kan ta flere tiår å komme seg ut av deflasjon. Det er to årsaker til dette. For det første fører deflasjon ofte med seg forventninger om deflasjon også i kommende periode. Det fører til at husholdninger utsetter kjøp av varer og tjenester, og bedrifter utsetter investeringer. Dermed faller etterspørselen. Dette fører til at prisene faller ytterligere. Dette er en selvforsterkende spiral det er vanskelig å komme seg ut av.

For det andre øker realrenta (nominell rente fratrukket inflasjon). Rentenivået har en nedre grense på 0. Når prisstigningen avtar og rentene er nær 0 øker dermed realrentene. Dette gjør det dyrere for bedrifter og husholdninger å ta opp lån, noe som reduserer etterspørselen i realøkonomien. I tillegg blir eksisterende lån dyrere enn tidligere antatt. Dette medfører at bedriftene og husholdningene må spare mer enn tidligere antatt for å tilbakebetale lån. Dette vil også virke negativt på etterspørselen.