Økonomi uke 50

Norge Bank satte ned styringsrenta. Solid forbruksvekst i USA, oljeprisfallet vil trolig øke den globale etterspørselen

Publisert 23.12.14

Troms og Svalbard

Norges bank satte ned styringsrenta

Hovedstyret til Norges Bank besluttet torsdag å sette ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng. Styringsrenta er dermed 1,25 prosent. Begrunnelsen for å sette ned renta var at Norges Bank nedjusterte forventningene til den økonomiske veksten for 2015. Ulike effekter trekker imidlertid i ulike retninger.

Kronekursen har i løpet av høsten svekket seg betydelig mer en hva Norges Bank anslo i august. Isolert sett trekker dette mot at sentralbanken øker styringsrenta. På den andre siden har veksten i innenlandsk etterspørsel vært lavere enn Norges Bank anslo tidligere i høst. I tillegg har både Sveriges Riksbank og den Europeiske sentralbanken senket renten. Denne utviklingen taler for en lavere rente. Norges Bank anslår i likhet med både SSB og NHO at veksten i innenlandsk etterspørsel vil avta i 2015. Det er i hovedsak en reduksjon av petroleumsinvesteringene som trekker ned veksten i innenlandsk etterspørsel. Denne effekten vil ifølge Norges Bank være større enn gevinsten ved svekket kronekurs. I rentebanen, der sentralbanken anslår nivået på styringsrenta frem mot 2018, er det nå en 50 prosent sannsynlighet for at styringsrenta blir redusert med ytterligere 0,25 prosentpoeng i mars. Deretter skal styringsrenta gradvis opp mot slutten av 2016. Mot slutten av 2017 anslås det at styringsrenta fortsatt vil være i underkant av 2 prosent. Dette innebærer at rentenivået vil være lavt, sett i en historisk sammenheng, de neste 4 årene.

De realøkonomiske effektene av redusert styringsrente er usikre. Pengepolitikken virker gjennom flere kanaler. For det første gjør et lavere rentenivå, alt annet likt, forbruk og investeringer billigere i dag sammenlignet med i morgen. Ei lavere rente gjør det mindre attraktivt å sette penger i banken, siden avkastningen blir lavere. Dermed skal konsumentene i prinsippet øke forbruket av varer og tjenester. Dette vil igjen øke sysselsettingen og investeringene. Tilsvarende mekanisme gjelder bedriftene. Finansieringskostnadene ved investeringer reduseres. Dette gjør flere prosjekter lønnsomme, og investeringene er derfor forventet å øke.

For det andre fungerer pengepolitikken gjennom valutakanalen. Isolert sett vil et lavere rentenivå redusere avkastningen på norske kroner. Etterspørselen etter norske kroner vil derfor avta. Dette reduserer verdien på norske kroner sammenlignet med utenlandsk valuta. Dette betyr igjen at norske eksportbedrifter får flere kroner igjen for hver enhet de selger til utlandet i utenlandsk valuta. Dette bedrer eksportbedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne, noe som igjen øker lønnsomheten til bedriften. Dette øker investeringsviljen til eksportbedriftene, og de vil etterspørre mer kapital og arbeidskraft, noe som igjen vil løfte aktivitetsnivået. I tillegg blir det relativt sett dyrere for norske husholdninger å konsumere i utlandet sammenlignet med i Norge. Dette kan også øke det innenlandske aktivitetsnivået.

Usikkerheten rundt denne ukens rentekutt knytter seg til innvirkningen rentekuttet vil ha på husholdningenes konsum og bedriftenes investeringer. I tillegg til å øke konsumet virker et lavere rentenivå stimulerende på boligprisene, ettersom lån blir billigere. Dersom rentekuttet medfører økte boligpriser, vil husholdningene kunne øke sparingen istedenfor å øke konsumet. Dette vil begrense de realøkonomiske effektene av et redusert rentenivå. Det er derfor ikke klart hvordan renteendringen vil påvirke husholdningenes spareadferd. Redusert avkastning vil redusere sparingen, mens dersom renteendringen fører til økte boligpriser kan sparingen øke. Hvilken effekt som dominerer vil derfor være avhengig av boligprisutviklingen.

Bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge er om lag 20 prosent lavere sammenlignet med konjunkturtoppen i 2008. Det er imidlertid usikkert om et lavere rentenivå vil øke investeringene. Den internasjonale konjunkturutviklingen spiller trolig en større rolle enn innenlandsk rentenivå for investeringsutviklingen. Effekten av rentekuttet vil trolig være størst gjennom valutakanalen. På sikt vil norske eksportbedrifter imidlertid være avhengig av økt internasjonal etterspørsel. Rentekuttet vil imidlertid løfte aktivitetsnivået på kort sikt. Etter torsdagens rentebeslutning svekket kronen seg umiddelbart i forhold til euroen.    

Amerikansk økonomi i fremgang

Detaljhandelen i USA økte i november. Deler av veksten kan trolig tilskrives redusert oljepris. Utviklingen i detaljhandelen gjennom 2014 understeker at det er en underliggende vekst i amerikansk økonomi, i form av økt offentlig og privat etterspørsel Handelsbalansen er også positiv. Økt innenlandsk etterspørsel har også redusert arbeidsledigheten.  En gjennomsnittlig amerikansk bileier brukte i 2013 $3000 på bensinutgifter. Et oljeprisfall på $40 vil derfor tilsvare en økning i disponibel inntekt på $ 800. Det vil være ekvivalent med en lønnsøkning på 2 prosent ifølge The Economist. Dette vil medføre økt etterspørsel. Denne effekten vil også gjelde øvrige økonomier. I eurosonen, som er en netto importør av petroleum, er derfor oljeprisfallet en god nyhet.