Trenger en felles kraft satsning for nordnorsk vekst

Nord-Norge, som utpekt vekstmotor, trenger en felles satsing som gir retning for landsdelen.

#205

Det mener Målfrid Baik, regiondirektør NHO Troms og Svalbard og NHO Finnmark . Fotograf: Moment Studio

Publisert 17.08.17

Troms og Svalbard

Nord-Norge er utpekt som fremtidens vekstmotor i Norge. Men hva må til for å realisere vekstpotensialet i nord? - Vi trenger en felles satsing som gir retning for landsdelen, sier Målfrid Baik, regiondirektør for NHO Finnmark og NHO Troms og Svalbard. 

Valgkampen er i gang. Om en knapp måned skal det avgjøres hvem som skal styre Norge de neste fire årene. I TV- debattene og rundt kjøkkenbordene diskuteres en rekke viktige saker som viser skillet mellom de politiske partiene i Norge. Men hva betyr årets stortingsvalg for utviklingen i vår landsdel? Hvilke saker anser næringslivet i Nord-Norge som aller viktigst når politikken for den neste stortingsperioden skal formes? I følge Baik er tiden kommet for å gå fra ord til handling, dersom vi ønsker å realisere vekstpotensialet i landsdelen. 

- Vi er privilegerte i nord. Vi får mye oppmerksomhet som følge av ressursrikdommen i landsdelen og vår geopolitiske betydning. Jeg setter pris på at ministre og sentrale aktører viser interesse for mulighetene i Nord-Norge, men nå må vi gå fra muligheter til handling. Politikere, både nasjonalt og regionalt, må stake ut en visjon for Nord-Norge og sette mål, slik at vi får en retning, sier Baik. 

Mer balansert arbeidsliv

NHOs oppdrag er å bidra til lønnsomhet for næringslivet og arbeide for at Norge skal være et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn. Organisasjonen representerer 25.000 medlemsbedrifter som sysselsetter omlag 570.000 årsverk. NHO i Nord-Norge ønsker mer fokus på næringslivet i valgkampen når fremtidens politikk for landsdelen skal utformes. 

- Vi har for lite fokus på betydningen av arbeidsplassene i det private næringslivet. Nord-Norge domineres av offentlige arbeidsplasser.

- Vi trenger et mer balansert arbeidsliv med flere sterke nordnorske bedrifter knyttet til ressursene i landsdelen. Men hvilke av våre stortingspolitikere er tydelige stemmer for næringslivet i nord? Jeg mener vi er for lite opptatt av den verdiskapingen bedriftene står for, sier Baik. 

- Til nå har debatten i kjølvannet av kommune- og regionreformen handlet om offentlig sektor og særlig offentlige arbeidsplasser. Nå bør vi dreie debatten mot hvordan de offentlige endringene skal styrke det private næringslivet, og bidra til vekst og verdiskaping som sikrer bærekraftige lokalsamfunn. Det er tross alt det som skaper verdier for velferdssamfunnet vårt. Resultatene fra NHOs KommuneNM viser at det er her kommune har størst forbedringspotensial.

Rammebetingelser

I forkant av årets valgkamp har medlemsbedriftene i NHO løftet fem saker som er særlig viktig for næringslivet i vår landsdel. For bedriftene i nord er bygging av nødvendig infrastruktur, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, adgang til EU-markedet gjennom EØS-avtalen, endringer i formueskatten og aksept for privat tjenesteyting innenfor offentlig tilbud og forvaltning avgjørende for den videre utviklingen.

 - Om vi ikke har kraft til å foredle de verdiene naturen har gitt oss eller har transportsystemer for å frakte varene ut av landsdelen, ja da nytter det lite at vi sitter midt i matfatet. Og uten mennesker som jobber i bedriftene og finner gode løsninger på fremtidens utfordringer, ja det sier seg selv… Det viktigste vi har for å hente ut potensialet i nord er menneskene. Kompetente mennesker som kan realisere verdiene rundt oss, sier Baik.

 EØS-avtalen viktig for Nord-Norge

Og når enkelte politiske partier ønsker å reforhandle eller si opp EØS-avtalen som sikrer arbeidsplasser og tilgang til det viktigste markedet for våre bedrifter, rister regiondirektøren på hodet.

 - Nord-Norge har et næringsliv som i stor grad er eksportrettet. Bedriftene er avhengig av å få solgt produktene de produserer og landene i EU er deres største kjøper. EØS-avtalen har derfor stor betydning for oss. Bare tenk på hvor mye torsk og laks som kjøres ut av vår landsdel og selges i EU-land. Den dagen vi ikke har EØS-avtalen, forsvinner mange arbeidsplasser fra små lokalsamfunn langs kysten. Dette vil særlig ramme distriktene og Nord-Norge blir hardest rammet, sier Baik.

 Arbeidskraft sikrer vekst

I følge Baik handler ikke tilknytningen til EU kun om tilgang på vårt viktigste marked. Det handler også om å rekruttere nødvendig arbeidskraft til bedriftene i landsdelen.

 - Om vi ser på demografien i Nord-Norge, så taper vi terreng nasjonalt. Vi blir færre innbyggere, og vi blir flere eldre og færre yngre. Selv om vi ser en liten bedring i frafallet i den videregående skolen, er den likevel høyere enn i resten av landet. Dette merker bedriftene i Nord-Norge. De etterspør fagfolk. Det er en mismatch mellom mulighetene i landsdelen og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Skal Nord-Norge bli den vekstmotoren vi ønsker å bli, må denne utviklingen snu. Bedriftene er helt avhengig av kompetent arbeidskraft for å ta ut sitt potensial, sier Baik.

Også her er EØS avtalen viktig for landsdelen.

- EØS-avtalen er viktig for å sikre kompetanse til bedriftene og levende lokalsamfunn der folk bor. Se for eksempel på byggeaktiviteten i Tromsø eller i Alta. Det er en enorm aktivitet og det bygges boliger, sykehus og skoler som aldri før. Men uten fagarbeidere fra EØS-land hadde dette ikke vært mulig. Tar man turen langs kysten og besøker sjømatbedriftene ville man sett at også denne næringen hadde stoppet opp uten tilgang på «EØS-borgere» som er kommet til Nord-Norge for å arbeide, sier Baik.

Mangler strøm

Som regiondirektør for både NHO Finnmark og NHO Troms og Svalbard har Målfrid Baik god oversikt over de mulighetene og begrensningene næringslivet i nord står overfor. Statlige myndigheter gjør mye for å tilrettelegge for utviklingen i landsdelen, men i følge Baik er det områder i Finnmark og steder i Troms hvor veksten hemmes som følge av et tilbud de fleste tar for gitt. 

- Det er absurd at noe så grunnleggende - noe vi tar som en selvfølge i 2017 - er et hinder for videre vekst i Øst-Finnmark. Men mangel på strøm bidrar faktisk til å dempe utviklingen i denne delen av Norge.

- Dette er en «høna og egget» problemstilling. Statnett gjør en samfunnsøkonomisk vurdering av behovet for kraft i Øst-Finnmark ut fra dagens behov. Samtidig ser vi at potensielle investorer som ønsker å satse på industriutvikling, avstår fra å gjøre dette fordi grunnleggende infrastruktur, som tilgang på elektrisitet, mangler. Den samme problemstillingen er også gjeldene for andre lokalsamfunn i Troms og Finnmark, sier Baik. 

Pleie- og omsorg en dugnad

Men det er ikke bare infrastruktur som opptar bedriftene og innbyggerne i nord. I Tromsø og flere andre kommuner i Norge har debatten rundt private tilbydere av pleie- og omsorgstjenester gått denne våren. Denne debatten handler, i følge Baik, like mye om evnen til å levere nok pleie- og omsorgstjeneste til fremtidens eldre, som den valgfriheten private tilbydere gir for byens innbyggere.

- Beslutningen om å ikke fornye avtalen med de private tilbyderne i Tromsø er beklagelig. NHO støtter fritt brukervalg og dette forsvinner nå i Tromsø, sier Baik og legger til.

- Men like viktig: Det er ikke lenge før vi får langt flere eldre som har behov for pleie- og omsorgstjenester i Nord-Norge. Hvordan skal Tromsø og andre nordnorske kommuner møte dette behovet når ideologi er viktigere enn virkeligheten?

I følge NHO-direktøren står vi overfor et løft i eldreomsorgen som krever at flere bidrar - ikke kun kommunene alene.

- Pleie og omsorg vil med økningen i antall eldre være en samfunnsdugnad. På samme måte som kommunene og private har bidratt til at alle barn får tilbud om barnehageplass, må alle krefter bidra til at vi om noen år kan gi et godt pleie- og omsorgstilbud til dagens 70-åringer. Behovet er økende. Det er urealistisk å tro at kommunene alene skal klare å tilby de pleie- og omsorgstjenestene som fremtidens eldre både krever og har krav på. Kommunene vil stå overfor en rekke viktige oppgaver som skal løses og det er ikke realistisk at de skal løse alt dette alene. Her må offentlig og privat samarbeide, sier Baik.

Hvordan kan landsdelens folkevalgte bidra best til å støtte opp om næringslivet i Nord-Norge?

- De må bli mer næringsvennlige. De må tenke «dette får vi til» og ikke kun se begrensninger og problemer. Politikerne bør også bidra til at vi får fortgang i planprosessene. Bedriftene som sender inn søknader til kommunen ønsker raskt svar. Det er viktig at prosessen blir god og korrekt, men det er grenser for hvor lenge en skal vente, og hvor mange omkamper en må tåle, før det kommer en beslutning. Lange og uforutsigbare planprosesser skremmer vekk investorene. Nussir har brukt over10 år på å få godkjennelse for gruvedrift i Repparfjord, og enda er de ikke i mål. Den nye traseen for E8 i Ramfjord ble vedtatt i 2003. Siden har det vært omkamp på omkamp for å få omgjort dette vedtaket. Vi trenger mer forutsigbare og effektive planprosesser, sier Baik.

Oppfordringen til stortingskandidatene fra landsdelen er klar. De må bruke den makten de har til å forenkle og effektivisere byråkratiet som møter bedriftene. Baik ønsker også at våre stortingspolitikere skal ta større eierskap til politikken for øygruppen i nord.

- Jeg ønsker at politikerne på Stortinget skal bidra til større forutsigbarhet rundt næringsutviklingen på Svalbard. Hva vil våre politikere med dette samfunnet? I svalbardmeldingen sier vi at vi ønsker et mer mangfoldig næringsliv på øygruppen. Samtidig skal det ikke være for mye vekst og ikke for mange innbyggere. Vi må få en tydelig politikk for Svalbard som ivaretar næringslivets behov og som bidrar til et godt og trygt samfunn også i fremtiden.

 Om du skulle løfte en enkeltsak som den viktigste for nordnorske bedrifter de neste fire årene, hvilken sak mener du er aller viktigst?

- Infrastruktur. Infrastruktur handler kun om vilje til å satse og er det enkleste å realisere. Ved å bygge ut infrastrukturen i landsdelen legger vi til rette for det vekstpotensialet som finnes i Nord-Norge. Dagens regjering har satset på dette, men innsatsen må styrkes enda mer. Vi har bl.a. stort etterslep på vedlikehold av fylkesveiene, samt fiskerihavner som må bygges ut og moderniseres, sier Baik og legger til.

- I vurderingen om hvilke infrastrukturprosjekter som igangsettes må også eksportverdi og fremtidig verdiskaping vektlegges i større grad, da nordnorske prosjekter kommer dårlig ut på grunn av lavt folketall og tilsvarende trafikk, ved å vurdere prosjekter ut fra dagens kriterier som samfunnsnytten og årsdøgntrafikk. Det er ikke for ingenting at Ofotbanen er den mest lønnsomme jernbanen i Norge.