Vi må ha kommuner som legger til rette for vekst i næringslivet.

NHO har siden 2011 levert en oversikt over hvordan landets kommuner scorer på områder som har stor betydning for lokale bedrifter. Kommunene i Troms styrker seg på enkelte indikatorer, men kommunene har enda et stort potensial for forbedring sammenlignet med topp-kommunene.

#205

På nho.no finner du oversikten over hvordan Norges kommuner gjør det i årets KommuneNM. Fotograf: Illustrasjon

Publisert 09.08.17

Troms og Svalbard

Kommunene i Troms klatrer på listen i årets Kommune-NM. Tromsø er med en 27. plass på topp i Nord-Norge og Senja-regionen viser en positiv trend siden 2011. Troms er det det tredje mest fremgangsrike fylket i Norge, men fremdeles er det langt til toppen.

Hele rapporten kan lastes ned her

- Nordnorsk næringsliv vokser og blir stadig viktigere for den nasjonale verdiskapingen. I sommer har turistene strømmet til vår landsdel, det er stor byggeaktivitet og sjømatnæringen hadde i juli sin beste eksportmåned noensinne. Nord-Norge er en ressursrik landsdel. Om vi skal realisere vekstpotensialet må vi ha kommuner som evner å møte næringslivets behov og å legge til rette for veksten vi ønsker oss, sier NHOs regiondirektør for Troms og Svalbard, Målfrid Baik.

Svak på næringslivsindikatorene

NHOs Kommune-NM rangerer norske kommuner og regioner etter 21 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for lokale bedrifter. Flere Troms-kommuner klatrer på lista, men det er fortsatt et godt stykke opp til toppsjiktet i Norge. På indikatoren næringsliv finner vi fortsatt svake resultater for flere Troms-kommuner.

 - Tallene viser for liten variasjon i næringslivet. Vi har få jobber i privat sektor sammenlignet med resten av landet og kommunene kjøper færre tjenester fra private tilbydere, sier Baik.  

Her kan du se resultatet for din kommune i årets KommuneNM. 

Tromsø på topp i nord

Framgangen til Tromsø kan i stor grad forklares av en positiv demografisk utvikling med flere yngre innbyggere, i tillegg til at kommunen scorer høyt på kompetanse. Også Harstad og Målselv skiller seg positivt ut på indikatoren kompetanse.

- Dette er svært bra da vi vet våre medlemmer etterspør kvalifisert arbeidskraft. I årene som kommer vil tilgang på relevant kompetanse være en nøkkel for videre vekst, sier Baik.

Sjømat bidrar til økt privat sysselsetting. Fotograf: Øyvind Haram, Sjømat Norge

#205

Positive tall fra Senja-regionen

For kommunene er det viktig å se på utviklingen over tid. Senja-regionen viser en sterk utvikling fra 2011. Flere av kommunene har de siste årene klatret flere plasser og har styrket seg på flere indikatorer.

 -Over tid viser Senja-kommunene en spennende utvikling som vi håper vil bli ytterligere styrket ved en kommune sammenslåing. Senja-kommunene ligger fortsatt et stykke nede på listen, men vi skal glede oss over utviklingen. Nå når kommunene samler seg håper vi de vil se synergieffekter og blir en enda mer attraktiv kommune å bo og drive bedrift i, sier Baik.

Slik har Senja-kommunene utviklet seg fra 2011-2016 (steget i antall plasser):
Torsken: 60
Berg: 5
Lenvik: 43
Tranøy: 11

 - Forklaringen på den positive utviklingen i Senja-regionen synes å være økt privat sysselsetting i Torsken og en økt sysselsettingsandel for alle kommunene sett under ett. Her spiller sjømatnæringen en viktig rolle. Vi ser også at sykefraværet er redusert i Berg og Torsken, Torsken har færre arbeidsledige og det er blitt færre uføre i hele regionen. Befolkningsvekst og flere ansatte med fagkompetanse og høyere utdanning gir også et positivt utslag, sier NHOs regiondirektør. 

Resultatlisten for Troms-kommunene i KommuneNM 2017 Fotograf: NHO

#205