Betydningen av å få "alle" i arbeid

Fremover handler det om hvordan vi sammen kan møte et arbeidsliv i rask endring. Da må vi sørge for at flere deltar i arbeidslivet, og at bedriftene får skape jobber.

#205

Fotograf: Moment Studio

Publisert 09.04.18

Trøndelag

Når far blir gammel og syk, forventer vi at han får sykehjemsplass. Når barna er små, forventer vi barnehageplass og betalt foreldrepermisjon. Når veiene er nedsnødde, forventer vi brøyting. Vi verdsetter dette. Det er noe av det som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i.

Men velferden koster. Og den må finansieres. Utfordringen er utviklingstrekk som vi har liten kontroll over: Fallende oljeinntekter, økende migrasjon, aldrende befolkning og jobber som endres eller forsvinner pga ny teknologi. Og utgiftene øker mer enn inntektene.

Vi har hatt en gullalder med store inntekter fra olje- og gass i noen tiår. Fortsatt vil denne næringen gi oss gode inntekter i mange år, men oljepengene vil ikke lenger renne ned i statskassen. De vil dryppe. Vi får magrere tider.

Fremover handler det om hvordan vi sammen kan møte et arbeidsliv i rask endring. Da må vi sørge for at flere deltar i arbeidslivet, og at bedriftene får skape jobber. Din og min arbeidskraft er Norges viktigste økonomiske ressurs; faktisk tre firedeler av nasjonalformuen. Arbeid gir store skatteinntekter, og bidrar til å finansiere velferden. Den norske velferdsmodellen er altså avhengig av at vi har en høy yrkesdeltakelse. Jo flere som jobber, jo færre på ulike trygder.

Verdien av arbeid er stor for bedriften. Tilgang på motivert arbeidskraft med god og relevant kompetanse er avgjørende, den viktigste innsatsfaktoren. Verdien av arbeid er i tillegg stor for hvert menneske; økonomisk, sosialt og utviklingsmessig. Og ni av ti trives i jobben, viser SSBs levekårsundersøkelse.

Men for å lykkes trenger vi en kraftig vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor. Vi trenger dem fordi arbeidsplasser i privat sektor betaler for fellesgodene våre. Jobbskaping er hele grunnlaget for det Norge vi kjenner; med små forskjeller og like muligheter, høy tillit og god velferd. Den gode nyheten er at bedriftene ønsker å skape jobbene Norge trenger: Åtte av ti NHO-bedrifter sier at de vil skape nye jobber.

Men skal bedriftene skape nye jobber, må vi ha en god jobbskapingspolitikk. Politikerne kan ikke vedta jobber, men de spiller en viktig rolle når det gjelder å legge til rette. De må bl.a. etablere et rettferdig skattesystem som er internasjonalt konkurransedyktig. Regjeringen må dessuten fortsette med å redusere selskapsskatten til 20 prosent. Vi må ha gode veier, jernbane og infrastruktur som gjør at folk kommer seg trygt på jobb, og bedriftene får varer inn og produkter ut. Da må NTP følges opp med bevilgninger.

Det må bli lettere for bedrifter å vokse seg større. Her har vi noe å lære av våre nordiske naboer, som har skapt flere såkalte «enhjørninger»; oppstartsselskap som oppnår en verdsettelse på over én milliard dollar. Norge har ingen slike. Det skapes riktignok flere lovende oppstartsselskaper i Norge, men nå trengs det mer effektive tiltak for oppskalering og internasjonal vekst. I tillegg er det viktig for bedriftene at de får tak i rett kompetanse. Vi må sørge for at våre barn har kompetanse nok til å løse fremtidige oppgavene. Et teknologiløft for hele utdanningsløpet er viktig.

Vi må altså bevare og skape jobber, og vi må få flere i jobb. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse. Det er derfor svært urovekkende at stadig flere i arbeidsfør alder står langvarig utenfor arbeidslivet. Vi står overfor store inkluderingsutfordringer, og spesielt grupper med lav kompetanse stiller svakt i møte med arbeidsmarkedet. Ikke minst unge uten utdanning og innvandrere med lav eller ingen formell kompetanse.

Men i de tilfellene der manglende kompetanse er problemet, er ikke løsningen trygd. I folketrygdloven er ikke ordene kompetanse og kunnskap nevnt. Det viser at Folketrygden bør revideres for å være i tråd med morgendagens utfordringer.

Bedriftene selv sier at de ønsker å inkludere flere av dem som har falt utenfor arbeidslivet. Men for å realisere bedriftenes positive holdning bør det være insentiver for å gjøre risiko og kostnad mindre. Lønnstilskudd kan være ett virkemiddel. Oppskalering av Ringer i Vannet-metodikken, der man tar utgangspunkt i bedriftens behov for arbeidskraft, et annet.

"Verdien av arbeid" er tittelen på NHO Trøndelags årskonferanse 10. april 2018.