Laksen som skatteobjekt

Stortinget behandler nå ulike forslag om nye særskatter på havbruksnæringen. I en tid hvor Norge står foran store omstillinger, forstår alle at politikerne jakter på nye inntekter. Spørsmålet er om siktet er riktig innstilt.

#205

Fotograf: NHO Trøndelag

Publisert 05.06.18

Trøndelag

Av Kristin Skogen Lund, adm. direktør NHO og Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge


Skatteobjektet er laksen, som er en av næringene som kan trygge velferdsstaten med arbeidsplasser og eksportinntekter i årene fremover. Vi vet ikke hvilket skattenivå myndighetene tenker seg, men høy skatt vil kunne være en kraftig brems for en næring som man egentlig har vekstambisjoner for – nettopp for å bidra til å opprettholde det høye velferdsnivået vi har i Norge.

Det er flere grunner til at Stortinget bør skynde seg langsomt i denne saken:

I dag er det høye priser og pene overskudd for lakseprodusentene, men prisen svinger kraftig: For syv år siden var prisen per kilo under 20 kroner, mens den i dag er opp mot 80 kroner. Vi skal heller ikke mange år tilbake for å finne store, norske lakseprodusenter som slet med å gå i pluss.

Norsk laks eksporteres i dag til over hundre land og er vår best kjente merkevare. Dagens rekordpriser fører imidlertid til at det investeres i store, landbaserte oppdrettsanlegg i Danmark, USA og Kina. Om disse er lønnsomme når prisene går ned, er usikkert, men investorene mener tydeligvis det. I en tid med økende proteksjonisme og bygging av handelsmurer, kan vi få en situasjon der disse landbaserte produsentene blir krevende å konkurrere med for norske bedrifter. En utflytting av lakseproduksjonen fra Norge er ikke et konstruert scenario. Andre land vil overta vår rolle om vi ikke er konkurransedyktige.

Det vil særlig ramme distriktene. Mange av våre kystkommuner har i dag mange arbeidsplasser og stor aktivitet i havbruksnæringen.

Norge har fortsatt et par vesentlige konkurransefortrinn: Golfstrømmen og kalde klare kystfarvann. Dette sørger for massiv og «gratis» vannutskifting og gjør norskekysten unikt godt egnet til å drive havbruk på en energieffektiv måte. Historien har vist at havbruksnæringen er god til å løse de biologiske utfordringene som oppstår – bedriftene har brukt store beløp på forskning, utvikling og industribygging.

Men det er ikke gitt at Norge vil fortsette å ha disse fordelene. Hvis myndighetene i tiden fremover vier sin oppmerksomhet mot høy og vridende skattlegging fremfor videre bygging av industri og næringsliv, risikerer vi å skusle bort de nasjonale fortrinnene og bremse en viktig næring. Det er ikke Norge som nasjon tjent med.

NHO er enig med regjeringen i at en eventuell innføring av en ny skatt krever en utredning. Prinsipielle spørsmål må belyses grundig og alle parter må få sitte ved bordet, noe som taler for at vi må få en utredning i form av en NOU. Også kommunene og næringen må få si sitt i en så viktig sak. Den berører mange bedrifter og lokalsamfunn – ikke bare statskassa.

(Denne kronikken ble første gang publisert i Adresseavisen 30. mai 2018).