Med Norge, i utvikling

Olje- og gassnæringen markerer i år at det er 50 år siden virksomheten på norsk sokkel startet opp. Som i de første 50 vil Statoil også være en drivkraft i de neste 50 årene. Statoil er månedens bedrift i november.

#205

Installasjon på Åsgård som administreres fra Statoils lokaler på Tangen i Stjørdal. Fotograf: Oyvind Hagen/Statoil.

Publisert 26.12.16

Trøndelag

Hver måned fremover vil vi i NHO Trøndelag presentere en av våre medlemsbedrifter som månedens bedrift, og i desember er vi kommet til Statoil.

Månedens bedrift

  • I NHO Trøndelag har vi mange flotte medlemsbedrifter, og disse ønsker vi å vise frem.
  • Derfor vil vi hver måned fremover presentere månedens bedrift.
  • Utvelgelsen skal speile bredden blant våre medlemsbedrifter i forhold til både bransje og geografi

Det er få selskap som er så sterkt knyttet til den norske identiteten som Statoil. Med ca. 22000 ansatte, representasjon i over 30 forskjellige land og med en markedsverdi på omkring 400 milliarder kroner, er selskapet Norges desidert mest verdifulle, samtidig som det er blant verdens 50 største, uavhengig av bransje. Alle har et forhold til Statoil, men ikke alle er like godt kjent med Statoils virksomhet i Trøndelag.

Ansvaret for drift og utvikling av Statoils installasjoner i Norskehavet og Barentshavet er samlet i enheten Drift nord, som har kontorer i Harstad, Stjørdal og Kristiansund. I tillegg kommer Snøhvit og Hammerfest LNG i Finnmark, og Europas største metanolfabrikk på Tjeldbergodden på Nordmøre. Totalt produserer disse feltene daglig mellom 700 000 og 800 000 fat olje og gass.

- På vårt kontor i Stjørdal har mellom 700-800 ansatte sitt daglige virke, en betydelig kompetanse innen både drift og vedlikehold, leting og felt-/prosjektutvikling, boring og brønn samt petroleumsteknologi, sier Ane Flo i Statoil.

Trestakk

For noen uker siden kom også nyheten som sikrer enda flere arbeidsplasser på Stjørdal, nemlig utbygging og drift av Trestakk-feltet på Haltenbanken. Det er meget godt nytt for Stjørdal. Trestakk skal nemlig knyttes til Åsgard-feltet som allerede administreres fra Statoils lokaler på Tangen. Det betyr at levetida på Åsgard-feltet forlenges med fem år fra 2025 til 2030.

Funnet på Trestakk-feltet ble gjort allerede i 1986 og inneholder rundt 76 millioner fat olje og gass. Utbyggingen har tidligere blitt utsatt på grunn av manglende lønnsomhet på prosjektet, men denne vinteren fikk altså olje- og energiminister Tord Lien overlevert en utbyggingssøknad for feltet.

Illustrasjon av Trestakk-feltet. Fotograf/Illustrasjon: Statoil

#205

- Sammen med våre leverandører har vi tenkt nytt og dermed klart å kutte kostnadene, slik at prosjektet blir lønnsomt, forteller Flo.

- Beregninger viser at produksjonen på norsk sokkel vil falle ganske drastisk rundt 2025, og da er det viktig at vi klarer å utvikle de prosjektene vi allerede har i vår pipeline. Vi må få prosjektene til å bli lønnsomme med de oljeprisene vi har i dag, og Trestakk-feltet er et godt eksempel på hvordan vi klarer nettopp det.

Forskningssenter

Selv jobber Flo ved Statoils andre virksomhet i Trøndelag, nemlig forskningssenteret på Rotvoll i Trondheim. Her jobber det om lag 600 ansatte totalt og ca. 350 innen forskning og teknologi, noe som gjør Rotvoll til Statoils største forskningssenter.
- Forskning og teknologi har lenge vært to grunnpilarer for Statoil, forteller Flo.

- Tidligere var dette også to ulike enheter, én for forskning og én for teknologiutvikling, men fra januar i år ble enhetene slått sammen, og det gjør vi rett og slett fordi vi har tro på at det skal skape synergi og at vi skal få implementert teknologien vi forsker frem enda raskere.

En stor del av forskningen som gjøres ved Statoils anlegg på Rotvoll kommer fra ulike behov fra drift både i Norge og internasjonalt, landanlegg eller fra fornybarenheten i Statoil.

- Vi har for eksempel en stor lab for økt utvinning og innen materialteknologi her på Rotvoll, forteller Flo.
- Utstyret vi bruker er mye i sjø, og slik utsatt for sterke krefter og høye temperaturer, og da er vi avhengige av å kunne teste og analysere materialene vi jobber med. Det er selvsagt også et konkurransefortrinn for oss å ha materialkunnskap og lab selv.

 

Ansvaret for drift og utvikling av Statoils installasjoner i Norskehavet og Barentshavet er samlet i enheten Drift nord, som har kontorer i Harstad, Stjørdal og Kristiansund. Fotograf: Ole Jørgen Bratland/Statoil.

#205

CT-skanner

Ane forteller videre at det forskes mye på økt utvinning på Rotvoll. Ved bruk av blant annet medisinske CT-skannere og industriskannere kan kjerneprøver hentet opp fra Statoils mange reservoarer undersøkes for blant annet å se hva som skjer dersom det pumpes ned gass eller vann for å forsøke å få ut mer olje. Resultatene fra slike undersøkelser skaleres da opp for å bedre forstå reservoaret der oljen befinner seg.

- Vi pleier å si at vår lab her på Rotvoll er vårt hjerte og vår stolthet. Det er utrolig viktig for oss å ha denne internkompetansen noe som gir verdiskapning for Statoil, sier Flo.

På Rotvoll jobber de ansatte med hele spekteret i forskningsprosessen, fra idé til implementering, og Ane understreker at Statoil, i tillegg til egen forskerkompetanse også er avhengige av et nært samarbeid med akademia og forskningsinstitusjoner og trekker spesielt frem NTNU og SINTEF som betydningsfulle samarbeidspartnere. Ikke fordi de er lokalisert i Trondheim, men fordi de er de beste. Statoil Technology Invest har investert i mange mindre teknologifirma med utspring fra NTNU, for eksempel Ecotone, Hybond og nå sist Eelume.

Langlysene på

I tillegg til den forskningen som iverksettes på bakgrunn av konkrete problemstillinger ute på feltene initieres også flere forskningsprosjekt på bakgrunn av andre hensyn.

- Vi som jobber med forskning og teknologi skal ha langlysene på og jobbe frem løsninger vi trenger 10, 15, 20 år frem i tid, sier Flo.

Et av disse perspektivene som Statoil jobber mye med er klima- og miljøperspektivet. På kort sikt jobbes det med teknologi og løsninger som skal få ned utslippene. På driften har Statoil allerede gjort mye i forhold til energieffektivisering og har allerede klart å redusere CO2-utslippene med 800 000 tonn per år.

- Nå har vi økt våre ambisjoner og har som mål at vi skal redusere CO2-utslippene med 1,2 millioner tonn innen 2020 og med 2 millioner innen 2030, forteller Flo.

Statoil har tatt endelig investeringsbeslutning om å bygge verdens første flytende vindpark. Fotograf/Illustrasjon: Statoil

#205

Offshorevind

På lengre sikt jobber Statoil også med prosjekter både innen bruk av karbon og lagring, i tillegg til forskning på fornybar energi.
- Innenfor dette området har vi satset tyngst på offshorevind, sier Flo.

- Vi har flere vindparker og jobber også med å utvikle den første flytende vindparken. Vi har tro på at dette er et område vi kan være med å utvikle og vi ser at vi bruker kompetansen vår fra olje og gass både når det gjelder store prosjekter til havs, vær og vind, modellering og materialkunnskap. Utfordringen ligger i å få kostnadene ned.  Olje- og gassnæringen markerer i år at det er 50 år siden virksomheten på norsk sokkel startet opp. Selv om man de siste årene har sett en nedgang i oljesektoren kommer denne industrien til å være en drivkraft i samfunnet også i de kommende 50 årene.

- Vi tror at verden vil trenge mye mer fornybart, men avhengig av hvor raskt dette skjer og med den befolkningsveksten som ligger an, vil olje og gass dekke en betydelig del av verdens energibehov i 2040 og utover, sier Flo.

- Vi må gjøre begge deler. Både utvikle fornybart og jobbe for en bærekraftig olje- og gassproduksjon.

Les mer om Statoil

Les pressemelding om Trestakk-feltet

Les mer om Statoils forskning på økt utvinning