Økt innsats mot useriøse aktører i bygg og anlegg

Gjennom de siste årene har utfordringene med useriøse aktørers inntog i arbeidslivet vokst seg gradvis større, skriver Kristian Dahlberg Hauge, direktør i EBA Trøndelag og Håndverkerforeningen i Trondheim.

#205

Fotograf: iStockPhoto

Publisert 29.09.16

Trøndelag

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen tirsdag 27. september 2016.

Gjennom de siste årene har utfordringene med useriøse aktører sitt inntog i arbeidslivet vokst seg gradvis større. Riksrevisjonen kom i juni med to rapporter som retter kraftig kritikk mot det offentliges arbeid for å hindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Riksvisjonen påpeker at vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører utkonkurrerer lovlig drevne virksomheter, og viser til at offentlig sektor har et særlig ansvar for å forhindre dette ved egne anskaffelser.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er store mangler ved offentlige virksomheters arbeid mot sosial dumping og etterlevelse av gjeldende regelverk om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Riksrevisjonen peker på at samarbeids- og reaksjonsmulighetene må utnyttes bedre enn i dag og at bygg- og anleggsnæringens forslag om forenklet tilsyn, må få økt aktualitet. Dette bekrefter en utvikling mange aktører i bransjen har sett over tid.

Norge er dessverre en honningkrukke for de som spekulerer i å tjene gode penger på å bryte norske regler for lønns- og arbeidsvilkår, HMS og arbeidstid. Useriøse aktører stikker av med oppdrag i bygg- og anleggsmarkedet som i stedet burde tilfalt aktører som driver seriøst og lovlig. Innenfor flere bransjer står mange virksomheter i fare for å måtte legge ned samtidig som rekrutteringen til næringen stuper. Statistikken viser at den norske stat går glipp av skatteinntekter og velferdspenger i milliardklassen. Svart arbeid og skatteunndragelser er av finansdepartementet anslått å være opp mot 15 prosent av totalomsetningen i bygg og anlegg (410 milliarder kroner). Dette er penger som skulle - og burde - blitt brukt til å bygge opp det norske samfunnet.

Flere toneangivende aktører i bransjen har etterlyst en dugnad for å få bukt med utfordringene med useriøse aktører i næringen. Myndigheter, bestillere og leverandører må legge riktige krav og kriterier inn i anskaffelsene og det må gjennomføres målrettet og treffsikker kontroll for å sikre at kravene etterleves. Aktører som ikke er kvalifisert, eller som ikke etterlever kravene, må ut. Så enkelt og så vanskelig er det.

Vi har en ny frivillig sentral godkjenningsordning som skal sikre at foretakene har nødvendige kvalifikasjoner. En svakhet med ordningen er imidlertid at den så langt ikke omfatter arbeid som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og dermed ikke er ansvarsbelagt. Det er i dette segmentet vi har de største utfordringene med useriøse aktører og hvor behovet for tiltak er aller størst.

Kronikkforfatter direktør i EBA (Entreprenørforeningen – bygg og anlegg) i Trøndelag og Håndverkerforeningen i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge.

#205

Myndighetene må derfor ha fullt trykk på å få ordningen til å omfatte også denne type arbeid. Videre skal ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser etter planen tre i kraft til høsten. Bygg- og anleggsnæringen har fått gjennomslag for at regelverket fortsatt - og i større grad enn tidligere – skal ivareta viktige samfunnshensyn som lønns- og arbeidsvilkår, livsløpskostnader, universell utforming, innovasjon og tilrettelegge for rekruttering til næringen.

Lærlingeklausulen som nå blir innført, vil sikre rekruttering ved at det stilles krav om at lærlinger deltar i arbeidet ved utførelsen av kontrakten. Et annet viktig grep er at det settes begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører for å få kontroll over aktørene på byggeplassen.  

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser vil bygge opp under tiltakene næringen allerede har blitt enige om. Offentlig sektor har betydelig volum i sine innkjøp av varer og tjenester. Det gir dem en makt til å stille klare krav til leverandører. Det er en makt som må brukes.

Over hele landet pågår det nå politisk arbeid for å få vedtatt at bestemmelsene skal brukes i offentlige kontrakter. Vi trenger like bestemmelser og enhetlig praktisering for at kravene følges i praksis og blir kontrollert. Krav som vil underbygge at det skal lønne seg å være seriøs!

Det er nå etablert fem såkalte sentre mot A-krim (arbeidslivskriminalitet) rundt om i landet, hvor Arbeidstilsynet, skattemyndigheter, kemner, politi og NAV gjennomfører felles tilsyn og sanksjonering. Ett av disse er nylig åpnet i Trondheim. Målet er at dette skal gi økt samhandling og innsats på tvers av de ulike tilsynsetatene.

Bygg- og anleggsnæringen er Norges største fastlandsnæring, og er en sterk bidragsyter til det norske velferdssamfunnet. Vi ser en vilje fra myndighetene, toneangivende byggherrer og leverandører, og partene i arbeidslivet til samlet innsats for å få bukt med problemet med useriøse aktører. Det er lagt til rette for effektiv kontroll, samarbeid og sanksjoner, men tiltakene er spredte og det haster å få satt dette i system. Dette er helt avgjørende for å sikre fremtiden til en av Norges største og viktigste næringer – og for at tapte skatteinntekter kan finne veien dit de skal – til skoler, barnehager, idrettsanlegg og helsetjenester.

For til syvende og sist handler det om at vi alle må bidra til at det lønner seg å være seriøs!

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen tirsdag 27. september 2016.