Samhandling om Havneutvikling

Namsos kommune og Trondheim havn IKS er i samtaler om et samarbeid for havneutvikling i Namsos.

Fra venstre: Havnedirektør i THIKS Wollert Krohn Hansen, ordfører Morten Stene, nestleder i styret til THIKS Merete Storødegård, leder Namsos havnestyre Randi Dille og styremedlemmer i Namsos havnestyre Eva Flått og Viggo Rasmussen. FOTO: BJØRN TORE NESS

Publisert 27.02.14

Trøndelag, Samferdsel

Namdalsavisa ved Øyvind Rånes har skrevet følgende reportasje om saken:

– Havneutvikling lokalt eller i samarbeid må ikke ende som et politisk spill, sa havnedirektør Wollert Krohn-Hansen i Trondheim havn IKS. Han var invitert med på et frokostmøte i Namsos for å snakke med næringslivsaktører i Namsos og Overhalla, Namsos havnestyre og Namsos kommune om vegen videre for et mulig havnesamarbeid.
– Det er viktig å understreke at vi ser på utfordringa med å få gods fra veg over til sjø og bane er et samfunnsoppdrag som skal
løses med tanke på miljø og framkommelighet i framtida, og for oss er det da viktig å utvikle et interkommunalt selskap til å
bli best mulig rustet til å løse den oppgaven, sa han.

Namsos kommune har vedtatt at de ønsker å gå videre med arbeidet for at Namsos havn skal bli en del av Trondheim IKS. Havneselskapet er i dag eid av  kommunene Trondheim, Malvik, Orkdal, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer.
Namsos kommune og Namsos havnestyre vil gjerne ha et nærmere samarbeid med Trondheim havn IKS (THIKS) om videre utvikling av havna i Namsos.

Videre er det interesse for å knytte til seg Frøya, Rissa og altså Namsos. – At vi blir landets største IKS geografisk, gjør at vi også posisjonerer oss opp mot overordnete nasjonale planer og mål, sa havnedirektøren. Gods fra veg til sjø og bane har vært et mantra som mange har framhevet, men som til nå ingen riktig har hatt tro på at kan la seg gjøre.

– Det har blitt snakket om dette i 40 år, men det er egentlig først nå noe skjer, sa markeds- og logistikksjef i Trondheim havn IKS, Rolf Aarland. Han var inne på at det å drive en moderne havnestruktur, handler om å tilpasse seg et marked og tilby tjenester som er konkurransedyktige. – For de fleste er det ikke lenger tilfredsstillende med ei kai til kai-løsning, men alt skal leveres dør til dør. Skal vi lykkes, er nøkkelen å lytte til næringslivets behov for transport og logistikkløsninger, sa han. Et arbeid havnestyret i Namsos er innstilt på å sette i gang
umiddelbart. – Vi vil snarest mulig sette oss ned med bedrifter – både enkeltvis og gjennom Namsos næringsforening
– for å få konkretisert behovene og forventningene for framtida, sa leder i havnestyret i Namsos, Randi Dille.

Hva har Namsos å tilby?
Sjøfronten og kaianleggene i Namsos utgjør i dag til sammen mye kaiplass. Det nyeste kaianlegget på Spillum er fra 1999, men ellers er det i hovedsak snakk om anlegg bygd mellom omkring 1935 og 1972. Damskipskaia, Ekspedisjonskaia, Rutekaia, Jernbanekaia, Sandkaia og Kiskaia utgjør til sammen 841 meter kaianlegg i tre og betong. I tillegg kommer kaia på Moelven Van Severen som er et privat kaianlegg. Videre ble det i desember i fjor kjent at Namsos, som en av fem havner, er invitert videre med i prosessen om å søke statlige tilskudd til utvikling av tømmerkaier. Den søknaden vil havnestyret behandle allerede i morgen.  Det vi jobber konkret med for øyeblikket, er å se hvordan vi kan få utviklet Kiskaia til tømmerhavn. Der er et samarbeid med Nexans interessant i forhold til deres behov for utskiping, sa Dille. Det er snakk om ei investering på omkring ti millioner kroner til solid opprusting av Kiskaia (bygd 1972) med utvidelse av kaifronten fra 56 til 80 meter for å tilrettelege for leveranser av tømmer. I tillegg er det planlagt opprusting av bakareal og asfaltering av deler av området.

Hva får Namsos?
Det Namsos kan vente hvis de blir en del av havneselskapet, er en organisasjon som allerede ligger langt framme i forhold til salg
og markedsføring av havn og sjøtransport som løsning – og solid  teknisk kompetanse på utvikling og drift. Det legges for øvrig opp
til at drift av den enkelte havn i stor grad skjer lokalt. Trondheim havn IKS kunne ikke si så mye om hva de konkret forventer av et eventuelt samarbeid med Namsos. Men det var tydelig at havneselskapet i første rekke ser på utviklinga av Namsos
havn rettet mot industrien, mindre i forhold til konteiner- og stykkgods. Vi har i dag havner i ulike kategorier – fra  konteinerhavner  og såkalte ro/ro-havner med stykkgods, til fra rene industrihavner som skiper store mengder tonnasje, og det er nok på sistnevnte Namsos har størst utviklingspotensial, mente havnedirektør Krohn-Hansen.