Trøndelag inn i fremtiden

Samferdsel, boligbygging og kommunereform er noen av svarene på utfordringene knyttet til fremtidens bo- og arbeidsmarkedsregioner, sier Kristin Skogen Lund i denne kronikken

Administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund

Publisert 24.04.15

Trøndelag

Det sies at folk i London alltid tar med seg paraplyen til parken selv om himmelen er blå i alle retninger. Hvorfor gjør de det? Jo, det gjør de fordi de vet at det kommer til å begynne å regne.

Man kan kanskje kalle dette en unødvendig forsiktig tilnærming til en fin dag i parken, men vi har noe å lære av britenes fremsynthet.

Da vi begynte å diskutere hva vi skal leve av fremover, var nok behovet for økt omstillingsevne i samfunnet mer abstrakt for mange enn det er i dag: oljeprisen var høy, og kronekursen løftet nordmenns kjøpekraft i utlandet.

I dag ser vi imidlertid mørkere skyer over norsk økonomi. Vi står overfor tydelige omstillingsutfordringer. Det er usikkert om økonomien har vekstkraft og omstillingsevne til å returnere til en god vekstbane. Og pilene peker feil vei for investeringen i fastlandsbedrifter – særlig i industrien.

Vi vet veldig godt hva som kan komme hvis vi ikke tar gode valg i dag.

I NHO har vi i år stilt oss spørsmålet: «Hvordan må fremtidens bo- og arbeidsmarkedsregioner se ut og fungere for at vi skal møte fremtidens utfordringer?».


Det er slett ikke tilfeldig at vi har grepet fatt i akkurat dette spørsmålet, ei heller er det tilfeldig at vi gjør det akkurat nå. Da dagens 40-åringer var 15, var vi drøyt 4 millioner mennesker i dette landet. Når dagens 15-åringer blir 40, kan vi raskt nærme oss 7 millioner.

Å gå fra 4 til 7 millioner på rundt 50 år gjør noe med et hvert land. Å gå fra 4 til 7 millioner for Norge gjør mye: Vi har blant de sterkeste urbaniseringstrendene i Europa, vi har byer med voksesmerter og landsbygder truet av fraflytting og stagnasjon. Og ikke minst – vi har veier og kollektivnett som allerede nå er sprengt – og det før befolkningsvekst og urbanisering har slått til for fullt.

Det er klart dette gjør noe med landet vårt og det gjør noe med næringslivet. Verdiskaping skjer ikke uten at arbeidere kommer seg på jobb. Vekst kommer ikke uten at varer og tjenester produseres – og leveres – til rett tid. Og velferd er avhengig av dem begge – både verdiskaping og vekst – og dessuten av at mennesker og bedrifter får mulighet til å leve og utvikle seg i attraktive omgivelser.

Norge er et land med små kommuner som har stort ansvar – i en verden som endrer seg raskt. Og i Norge må vi anerkjenne at forvaltningen ikke henger med i denne utviklingen. Vi trenger omstilling.
Man kan si det sånn at vi har fått værvarslet, og vi vet at faren for regn er stor. Så selv om sola skinner for mange i dag, bør vi være like kloke som Londons befolkning. Vi bør forberede oss på regn ved å ta med paraplyen til parken.

Hvordan skal så Trøndelag forberede seg på denne omstillingen? Vi vet at Trøndelag allerede har gode forutsetninger for å takle en slik omstilling og sikre fortsatt vekst og verdiskaping. Trondheim er Norges teknologihovedstad. Vi har landets beste universitet (i følge en fersk undersøkelse), en ekspansiv havbruksnæring og sterke forskningsmiljø, som noen av de regionale fortrinnene som Trøndelag har å spille på.

Når Overhalla Hus i Namdalen samarbeider med SINTEF om å utvikle en ny type isolasjon til passivhus, så er det et godt eksempel på utnytting av det regionale fortrinnet i praksis. Det samme er det når forskningsinstitusjoner, næringslivet og det offentlige samarbeider om Brohode Frøya for å styrke samspillet innenfor havbrukssektoren.

Alikevel vet vi at også trønderske bedrifter står overfor store utfordringer. I NHOs kompetansebarometer for 2015 svarer over halvparten av de trønderske bedriftene at de har et udekket kompetansebehov, altså at de ikke får tak i folk som kan akkurat det bedriften har bruk for. Det som skjuler seg bak disse tallene er naturligvis tapte bedriftsinntekter, tapte skatteinntekter og tapte arbeidsplasser.

En av grunnene er at arbeidsmarkedene er mindre enn de burde være. Utvides disse får vi økt tilgang av kompetent arbeidskraft og mer varierte jobbmuligheter. Det er én av årsakene til at vi tar til orde for større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner. Med sammenkobling av ulike næringsmiljøer og kunnskapsklynger får vi også bedre muligheter for innovasjon og omstilling.

Det trønderske næringslivet fortjener politikere og offentlige innstanser som spiller på lag med bedriftene. Næringslivet hemmes av den manglende sammenhengen i planlegging, de mange innsigelsesinnstansene, de trafikkale problemene som ikke løses og at boligbygging og kollektivtransport ikke henger sammen.

For NHO og våre medlemsbedrifter er svaret på utfordringene knyttet til fremtidens bo- og arbeidsmarkedsregioner: Samferdsel, boligbygging og kommunereform.

For det første ber vi våre politikere om å sørge for at det bevilges ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane frem til 2014 – totalt 1100 milliarder kroner. Å kutte reisetiden på aksen Trondheim – Steinkjer til én time vil for eksempel være av stor betydning for utviklingen av den trønderske bo- og arbeidsmarkedsregionen.

For det andre trengs det 700 000 nye boliger for å holde tritt med befolkningsveksten. Vi trenger en boligpolitikk som i større grad er rettet inn mot de pressområdene hvor boligbehovet er størst, slik som i og rundt Trondheim. I Trøndelag er det årlige boligbehovet omkring 2500 boliger de fem neste årene.

For det tredje ser vi for oss ett land med cirka 100 kommuner, der ett byområde er én kommune. Kommunestrukturen i Norge har vært uendret siden 60- tallet, samtidig som oppgavene har økt i omfang, spesialiseringsgrad og kompleksitet. For bedriftene handler dette om for mange kontaktpunkter, for mange planregimer, for mangelfull samordning og altfor langdrøye prosesser.

Dette er tre tiltak som kan ta oss fra særstilling til omstilling. Dette er paraplyen Trøndelag må ta med seg til parken.

 

Denne kronikken stod på trykk i Trønder-Avisa fredag 24.april 2015.