Trønderske bedrifter leverer klimaløsninger

Norsk og trøndersk næringsliv har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk, sier Merethe Storødegård i denne kronikken.

Publisert 29.12.15

Trøndelag

I 2016 står Nord-Europas største fabrikkanlegg for biogassdrivstoff ferdig på Skogn. Det er selskapet Biokraft AS, som i samarbeid med Norske Skog står bak prosjektet. I første omgang er det industriavfall som skal omdannes til drivstoff, men på sikt satser Biokraft også på å omdanne skog og skogsavfall.  Norske bedrifter – som Biokraft AS – viser på denne måten at næringslivet er en del av løsningen på klimautfordringene.


Norge og norsk næringsliv har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk. NHO er glade for at verdens ledere nå har samlet seg om en ambisiøs klimaavtale. Dette styrker norsk næringslivs muligheter for å bidra med klimaløsninger som verden nå i større grad vil etterspørre. For mens klimatoppmøtet i Paris hadde et langsiktig fokus mot 2030, og enda lengre, leverer norsk næringsliv klimaløsninger her og nå. Vi har løsningene som verden trenger.

Vi vet at klimagassutslippene må ned, samtidig som verden trenger mer energi. Vi vet også at transportsektoren står for om lag en tredjedel av de norske utslippene av klimagasser, og at utslippene øker hvert år. Biodrivstoff til transportsektoren vil derfor være et svært sentralt bidrag til målet om lavere utslipp.

Biogassfabrikken på Skogn vil være en viktig milepæl i arbeidet med å finne gode miljø- og klimaløsninger. Omdanning av restråstoff og avfallsressurser til biogassdrivstoff er en optimal kombinasjon av god avfallshåndtering og produksjon av fornybar energi. Fabrikken vil i første byggetrinn produsere fornybart drivstoff tilsvarende energiinnhold 250 GWh per år. Det tilsvarer 25 millioner liter autodiesel. Slik vil Biokraft bidra til en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 60 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Biokraft regner med å gjennomføre første leveranse av flytende biogassdrivstoff allerede i 2016, og fabrikken vil være oppe i full kapasitet i løpet av 2017. Første byggetrinn med kapasitetsutvidelse innebærer en dobling av biogassproduksjonen i Norge.

Norge har noen store fortrinn når vi nå skal innfri forpliktelsene i klimaavtalen som ble inngått i Paris og bygge broen mot lavutslippssamfunnet. Vårt bidrag er langt større enn våre egne utslippskutt. Landet sitter på ressurser som kan gjøre omleggingen enklere for landene rundt oss.

Norske bedrifter, med høyt kompetente arbeidstakere, utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder. Debatten om klimaløsninger har tatt veien fra seminarer og konferanser for spesielt interesserte og inn i styrerommene i norske bedrifter. Der det er mulig kombineres klima, næringsutvikling og konkurransekraft, og slik skapes nye bærekraftige arbeidsplasser.

Norge har forpliktet seg til et utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Intensjon er å oppfylle klimaforpliktelsen sammen med EU. Dette er en ambisiøs, klok og fremtidsrettet innretning av norsk klimapolitikk, og næringslivet er innstilt på å gjøre vårt for at Norge skal nå målene.

Mange norske bedrifter har lenge konkurrert i et internasjonalt marked med bedrifter uten klimaregulering. Det har gitt ulike konkurransevilkår i disfavør av Norge. En global klimaavtale vil styrke norske bedrifters konkurransevilkår. Norge og Europa trenger ikke lenger gå foran i uvisshet om de andre kommer etter. Dette betyr at de europeiske klimamål for 2030, som Norge er en del av, kan gå som planlagt.
Det viktigste med den nye klimaavtalen er at alle land skal ha utslippsmål og rapportere på dem. Der Kyoto-avtalen fra 1997 omfatter vel 10 prosent av verdens utslipp, vil Paris omfatte nær 100 prosent av verdens utslipp. Verdens ledere har som langsiktig mål å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». NHO håper at Paris-avtalen på sikt bidrar til en global pris på karbon som overbeviser markedet om at det vil lønne seg å redusere utslipp.


Den hjemlige debatten om "et grønt skifte" ender ofte i diskusjoner om alt vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge ned. Vi tror ikke på denne tilnærmingen. Klimapolitikken må skape flere arbeidsplasser enn den koster, både på kort og lang sikt. Man skaper ikke entusiasme for omstilling hvis det betyr at jobbene forsvinner. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag, og begynne på nytt i morgen. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og i alt det vi skal gjøre i fremtiden.

For å lykkes med å bygge bro mot lavutslippssamfunnet, trenger vi modige politikere som investerer i dette, kloke bedriftsledere som sammen med tillitsvalgte griper mulighetene som ligger i grønn næringsutvikling og dyktige medarbeidere som kan skape de løsningene som bringer oss videre mot målet.

Denne kronkken sto først på trykk i Adresseavisen 29.desember 2015.