Utviklet aktivitetskonsept for demensomsorg

Hvordan kan livskvaliteten til personer med demens bedres gjennom tilpassede aktiviteter? BIA-prosjektet «Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for personer med demens» har gitt dypere innsikt og spennende innovasjon

Foto: Noen AS

Publisert 26.10.15

Trøndelag

Denne artikkelen er skrevet av Tom Haavardstun for Forskningsrådet

Steinkjerbedriften Noen AS har spesialisert seg på tjenester til personer som har kognitiv svikt, Alzheimers eller en annen demenssykdom, og har vært prosjektleder og -eier av BIA-prosjektet som nå er i ferd med å avsluttes.

Noen-gründer Heidi Wang kaller konseptet for aktivitetsbasert miljøbehandling for både pasienter og pårørende. I løpet av prosjektperioden er metodene videreutviklet. Det er også utarbeidet et IT-basert verktøy som legger grunnlaget for pasienttilpassede aktiviteter. Planen er å skalere virksomheten ved at flere tar metodene og verktøyet i bruk.

– Vi har fått kvalitative data som vil brukes til å forbedre tjenesten og støtte planene for skalering. Nå håper vi å endre hele vår forretningsmodell, fra å være en ren tjenesteyter til å distribuere en metode og en infrastruktur. Vi har nå forespørsler fra alt fra sykehus til fysioterapeuter som ønsker å ta i bruk vår løsning, forteller Wang.

Aktivitet gir økt livskvalitet

Omtrent 71 000 personer i Norge har en demenssykdom, og mange flere pårørende er berørte. Det er kjent at aktivitet kan forebygge tilleggslidelser og forlenge tiden man kan bli boende hjemme. Fysisk og mental aktivitet kan redusere både somatisk forfall, behovet for medisinering og belastningen på pårørende.

Grunnet fysiske, kognitive og kontekstuelle begrensninger er det imidlertid en utfordring å tilpasse aktiviteter til den enkelte, noe som er avgjørende for å lykkes.

Forskningen i BIA-prosjektet har definert helsefremmende parametere som gir grunnlag for en ny form for målrettet tjenestevirksomhet der man kan levere kunnskapsbaserte, persontilpassede og kvalitetssikrede aktivitetstjenester til personer med demens.

IT-verktøy for bedre beslutninger

Som en del av tjenesteinnovasjonen i prosjektet er det altså utviklet et IT-verktøy som skal gi bedre grunnlag for å velge riktig tiltak for den enkelte pasient. Basert på forskningen til Bente Nordtug ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er det gjort et valg av hvilke parametere som skal inn i systemet.

– Vi har hittil prøvd ut verktøyet i et pilotprosjekt og ser at vi faktisk får en bedre forståelse for den enkeltes behov. Derfor har vi besluttet å ta løsningen i bruk i driften, forteller Wang.

SINTEF har utført programmeringen slik at dataene virker sammen slik de skal, mens prosjektdeltaker Kantega AS har utviklet selve arbeidsflaten for verktøyet. Den lokale IT-bedriften UnoIT står for drift og support av verktøyet. Noen, Kantega og UnoIT har inngått et varig partnerskap for å levere IT-verktøyet til et større marked.

Utfordrer tradisjonell fagkompetanse

Forskningsresultatene er ikke publisert ennå, men det som allerede er på plass er Noens aktivitetstjeneste. Alt er bygget på kunnskapen om hvilke aktiviteter som har helsefremmende effekt for den enkelte. Kompetansen til den som utøver tjenesten, og kjennskapen til den enkelte pasient, blir også vesentlig.

– Mine erfaringer tyder på at den tradisjonelle helsekompetansen ikke nødvendigvis er den riktige. I Noen ønsker vi å utfordre oppfatningen av hvem som regnes som faglært. Min oppfatning er at det kreves en annen form for kompetanse. Vi ser gjerne etter folk som står utenfor arbeidslivet. Evne til empati, vilje til læring, og personsentrert omsorg er sentralt. Vi ser på grunnleggende holdning og tilnærming, og kurser kandidatene i fem dager før de er klare til å begynne, forklarer Wang.

Grunnlag for skalering

Steinkjerbedriften har avdelinger i Trondheim og i Nord-Trøndelag, der både privatpersoner og kommuner kjøper tjenestene. Med tjenestekonsept og IT-verktøy på plass, mener Wang at mye ligger til rette for å kunne oppskalere virksomheten både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi opplever at kundene er fornøyde, og at vi nærmer oss en løsning som er bærekraftig og lønnsom. At vi har et modulbasert konsept, hvor ulike aktører kan benytte de delene de ønsker, gjør løsningen enklere å ta i bruk. Noen AS behøver ikke å være tjenesteleverandør utover i landet og i andre land, men vi kan lisensiere ut løsningen til offentlige og private aktører. Innovasjonen i BIA-prosjektet har bragt oss et langt stykke videre, sier Wang.

Bygge på det som fungerer

 – Gjennom prosjektet har vi fått styrket vår oppfatning av at det er viktig å kartlegge personer med demens sine styrker, preferanser og plager. I helsevesenet er det travelt, og i praksis kan det ofte synes som det prioriteres for lite tid til grundig individuell kartlegging av livshistorie og livskvalitet, sier Bente Nordtug, forsker ved Høyskolen i Nord-Trøndelag.

I prosjektet har man jobbet med å finne ut mer om hva personer med demens selv opplever som helsefremmende aktiviteter. God livskvalitet kan bidra til bedre helse. Personer med demens sin livskvalitet er i høy grad knyttet til at bevisste tanker og følelsesmessige opplevelser er positive. Dette innebærer at man bygger på det som fungerer. Mulighetene til å føle seg bra ligger på flere plan: det psykiske, fysiske, sosiale og eksistensielle. Helsefremmende aktiviteter kan tilpasses ut fra den enkeltes evner og muligheter på disse områdene.

Siste del av prosjektet ble omdefinert fra en kvantitativ studie til en pilotstudie av helsefremmende effekter av aktivitetstjenesten til firmaet, og som man kan bygge videre på. Denne ble gjort med spørreskjemaer for personer med demens, før og etter tre måneder med tjenesten fra firmaet. Funnene ble sammenlignet med en tilsvarende kontrollgruppe. Hensikten var å se på mulige tendenser i endringer i livskvalitet, fysisk aktivitet og kognitiv kapasitet.

Mer enn penger fra BIA

Heidi Wang trekker gjerne frem BIA-programmet og hva det har betydd for prosjektet.

– Det har langt større verdi enn bare bidragene vi har fått i form av forskningsmidler. BIA bidrar med høy kompetanse på det å drive forskningsprosjekter, med grundig rapportering og krav til resultatene. De har skapt god framdrift og vært avgjørende for at vi i dag sitter med gode resultater, avslutter Wang.

Om prosjektet

Prosjektets tittel: Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for personer med demens

Deltakere: Noen AS, HiNT, SINTEF, Kantega AS, Uno IT AS

Prosjektperiode: 2012-2015

Bevilgning fra BIA: 4,8 millioner kroner

Denne artikkelen er skrevet av Tom Haavardstun for Forskningsrådet