Verdens dyreste arbeidskraft gjør at vi må være mer effektive

- Næringslivet trenger en modernisering av regelverket, sier Merethe Storødegård i kronikk om arbeidsmiljøloven

Publisert 03.02.15

Trøndelag

I det siste har vi sett det uttalt fra arbeidstakerorganisasjoner at "Arbeidsmiljøloven er vår lov". Det er den ikke. Den regulerer viktige og grunnleggende forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i et nærings- og arbeidsliv som er i stadig endring.

Det er viktig at det kommer fram at dagens, og morgendagens arbeidsmiljølov, bygger på de samme hensynene som arbeidsmiljøloven fra 1977. Forslagene til endring i arbeidsmiljøloven som nå ligger til behandling i Stortinget, åpner blant annet for mer fleksible arbeidstidsordninger innenfor den avtalte alminnelige arbeidstiden. Hensikten med en mer fleksibel arbeidstidsordning er at bedriften skal kunne tilpasse arbeidskraftbehovet mer hensiktsmessig etter produksjonen, noe som er spesielt viktig for bedrifter som opplever produksjonsstopper og sesongsvingninger.

Behov for mer fleksibilitet

I bransjer som ofte jobber prosjektbasert, slik som bygg- og anleggsbransjen, har man av og til behov for at de ansatte i hektiske perioder jobber mye for å få ferdigstilt et prosjekt til riktig tid. Ofte opplever bedriftene at det er et fåtall personer som tar på seg overtidsarbeid, noe som kan gjøre det krevende å holde seg innenfor dagens grenser pr dag og uke. Arbeidsgivere ser at enkeltpersoner som er i en situasjon hvor de kan og vil ta noe overtid, enkelte ganger kan passere grensen for lovlig overtid i den korte perioden frem til et prosjekt er ferdigstilt. Disse blir da et problem i forhold til dagens regelverk. Dette er en av grunnene til at næringslivet, også i vår region, har behov for mer fleksibilitet i grenseverdiene for dag og uke, slik at man får gjort jobben til riktig tid, og på lovlig vis. Paradokset er altså at en større fleksibilitet i dette gjør at de som ønsker å jobbe overtid kan ta støyten for de ikke ønsker å jobber overtid.

Dette handler om å kunne bruke verdens dyreste arbeidskraft mest effektivt. Det er ikke snakk om å øke den totale arbeidsmengden, men å øke fleksibiliteten til å fordele arbeidstiden innenfor de allerede avtalte rammene.

Bemanningsbehov

Den økonomiske situasjonen har endret seg og norske arbeidstakere og bedrifter møter i dag en helt annen konkurranse, med økte krav til effektivitet og produktivitet. For å opprettholde verdiskapingen som næringslivet representerer, også i vår egen region, er det nødvendig med en modernisering av både næringslivet og arbeidsmiljøloven.

I følge NHOs arbeidsmarkedsundersøkelse fra 2013 oppgir 2 av 3 bedrifter at de har et udekket bemanningsbehov i avgrensede perioder, og nær 60 prosent av bedriftene sier de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere tilgang til midlertidig ansettelse. NHO mener at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig er det avgjørende for samfunnets evne til verdiskaping og sysselsettingsvekst, at bedrifter har gode muligheter til å tilpasse arbeidsstokken, både på kort og lang sikt. Økt mulighet til midlertidige ansettelser kan bidra til nyskaping, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping for norsk økonomi.

Gi unge et springbrett

LO frykter at det kommer til å bli et A- og B-lag med de nye reglene om midlertid ansettelse. De glemmer at vi i dag allerede har et C-lag bestående av de som står utenfor arbeidsmarkedet. Økt bruk av midlertidige ansettelser kan gi unge, og andre grupper som står utenfor, et springbrett inn i arbeidslivet og gi nyttig arbeidserfaring, som igjen er svært viktig for å få fast ansettelse.
Et eksempel som med tydelighet viser hvor viktig det er å gi mennesker som har falt utenfor arbeidslivet en sjanse til å få vist seg frem er NHO-prosjektet Ringer i Vannet. Ringer i Vannet er en rekrutteringsstrategi hvor virkemidlet er å koble attføringsbedrifter med NHOs medlemsbedrifter, og ordningen åpner for en kort praksisperiode uten arbeidsgiveransvar. Prosjektet viser at bedrifter og arbeidsgivere ønsker å inkludere de som av ulike årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Så langt har 5000 mennesker fått fast jobb gjennom Ringer i Vannet og målsettingen er å mangedoble dette antallet.

Realitetsorientering

Avslutningsvis vil jeg be om mer realitetsorientering i debatten om en fornyelse av arbeidsmiljøloven. Vi har den høyeste kostnaden på arbeidskraft i verden, vi er sterkt konkurranseutsatte i en ustabil verdensøkonomi, og vi må over tid ha lønnsomme bedrifter for å kunne tilby trygge arbeidsplasser i privat sektor. Derfor må vi også være mer fleksible, vi må møte nødvendige endringer og vi må ikke bli sittende fast i mønstre fra tidligere hvis vi fortsatt skal kunne utvikle velferden. Fra NHO mener vi dette absolutt er mulig uten at arbeidernes helse og velferd settes på spill. Arbeidsmiljøloven skal fortsatt være en vernelov, men den trenger fornyelse nå.