NHOs 57 svar til LO om norsk arbeidsliv

LO har stilt de politiske partiene 57 spørsmål. Her er NHOs svar på de samme spørsmålene.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund i NRKs Dagsnytt atten studio med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en annen sammenheng. Foto: Marius Strand/ NHO.

I slutten av mai sendte LO 57 spørsmål til de politiske partiene som er representert på Stortinget. Dette hevder de skal brukes for å gi et endelig råd til sine medlemmer om hva de burde stemme ved stortingsvalget 11. september. 

Spørsmålene spenner vidt, fra dagpenger via kompetanse til tariffavtaler, lønnsdannelse og klima. Under er NHOs svar på LOs spørsmål. 

  • 1: Gjenreise nivået på arbeidsledighetstrygden fra 2013?
    • Svar

      NHO støtter endringene fra 2015 i ferietillegget til dagpengeordningen slik at arbeidsledige får feriepenger mens de er ledige og ikke som før, altså året etter når de etter all sannsynlighet er tilbake i jobb.

       

  • 2: Utvide muligheten til kompetanseheving i dagpengeordningen?
    • Svar

      Dagpengeordningen er tiltenkt personer som aktivt søker og kan begynne i jobb. Utdanning bør som hovedregel finansieres på andre måter, men det finnes allerede i dag en rekke unntak som bla gjør det mulig å fullføre et påbegynt studieløp selv om du mister jobben.

      Vi bør derfor ikke gjennomføre en ytterligere utvidelse av muligheten til å kombinere ordinær utdanning og dagpenger.

  • 3: Etablere fagskolene som faghøyskoler, og generelt styrke etter- og videreutdanningsmulighetene for fagarbeidere?
    • Svar

      For NHO er det viktig at fagskolene styrkes som del av en høyere yrkesfaglig utdanning.

  • 4: Sikre et velfungerende arbeidsliv med gode læringsvilkår i alle deler av arbeidslivet?
    • Svar

      Norge har et utpreget lærende arbeidsliv. En formalisering av realkompetanse til fagbrev der det bidrar til å øke produktiviteten til bedriften støtter vi. Det er viktig at de med lite formell kompetanse får gode læringsmuligheter, bla. gjennom offentlige støtteordninger som Kompetansepluss.

  • 5: Styrke den tidlige innsatsen, blant annet gjennom en norm for lærertettheten?
    • Svar

      NHO mener det er viktig å målrette innsatsen der den trengs mest, slik at elever som trenger det får tilrettelagt undervisning.

  • 6: Legge mer vekt på praktisk kompetanse og mer tverrfaglighet i grunnskolen?
    • Svar

      NHO mener vi må styrke håndverk og teknologifagene gjennom moderne verksteder og kvalifiserte faglærere. Dette legger et bedre grunnlag for rekruttering til yrkesfagene og bidrar til mestringsfølelse og forståelse for teknologi.

  • 7: At staten skal bidra til et mer helhetlig og bedre organisert kollektiv styrt system som også gir "mer pensjon for pengene"?
    • Svar

      Vårt utgangspunkt er at pensjon skal leveres i et marked med konkurranse. NHO sier nei til løsninger i retning av brede partsstyrte fellesordninger.

      Ved bruk av for eksempel innkjøpsfelleskap kan man gjennom frivillige ordninger skaffe gode betingelser også for små bedrifter og enkeltpersoner.

      Når det gjeler å samle pensjonsmidler fra ulike arbeidsforhold mener vi det kan finnes et potensiale for å se etter smartere løsninger som kan gjøre dette mer kostnadseffektivt. Slik at man får mer pensjon for pengene. Finansdepartementet har signalisert at de er villige til å følge opp utredningen om pensjonskonto.

  • 8: Tette "hullene" for dem som etter lang yrkeskarriere uforskyldt taper sine rettigheter eller skifter mellom privat og offentlig sektor?
    • Svar

      Regjeringen og Stortinget har et viktig ansvar i å få på plass et mer helhetlig pensjonssystem for offentlig tjenestepensjon og AFP, slik at disse fullt ut støtter opp under pensjonsreformen og spiller bedre sammen med pensjonssystemene i privat sektor.

      Når det gjelder AFP er det slik i dag at den ansatte kan miste muligheten til AFP ved å skifte jobb mellom sektorene sent i arbeidslivet. Dette er uheldig, og kan sette stopper for jobbskifter og mobilitet. At AFP ordningene i privat og offentlig sektor harmonerer i fremtiden vil derfor være viktig. Privat AFP – etter pågående evalueringsprosess – må sette rammen for en offentlig AFP-modell.

  • 9: Sikre at staten fortsatt skal være med på spleiselaget i den tariffestede AFP-ordningen?
    • Svar

      Omleggingen av AFP i privat sektor var en viktig forutsetning for å få på plass pensjonsreformen, og ytelsen er tett integrert med folketrygden. Statens bidrag til AFP er derfor en viktig brikke i reformen og må videreføres.

  • 10: Sikre dagens sykelønnsordning?
    • Svar

      NHO mener at vi fortsatt må jobbe for å redusere sykefraværet og at potensialet for reduksjon er til stede. Partene vil drøfte dette nærmere når nye IA-forhandlinger starter i 2018.

  • 11: Videreføre og forsterke IA-avtalen?
    • Svar

      NHO står bak dagens IA-avtale. Avtalen skal reforhandles i løpet av året og det vil være for tidlig å låse seg til noen posisjon.

  • 12: Si nei til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester?
    • Svar

      NHO mener man ikke kan si nei til konkurranseutsetting, men heller søke å utnytte bedriftenes kompetanse, stordriftsfordeler, tjenester og løsninger bedre.

      Målsettingen med konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester må alltid være mest mulig effektiv utnyttelse av våre samlede ressurser. Det handler også om å stimulere til innovasjon.

  • 13: Si nei til Offentlig privat samarbeid (OPS) ved utbygging av vei, jernbane, sykehus mv.?
    • Svar

      Offentlig Privat Samarbeid (OPS) dekker en rekke kontrakts- og samarbeidsformer som kan virke innovasjonsfremmende. Offentlig privat samarbeid (OPS) er en gjennomføringsmodell som i større grad enn tradisjonelle anskaffelsesprosedyrer har sin styrke i et livsløpsperspektiv. Brukt på de rette anskaffelsene vil en slik modell være et alternativt verktøy for å løse viktige samfunnsoppgaver. OPS vil også gi raskere gjennomføring av utbyggingsprosjekter, bedre kontroll med kostnadene og sikre bedre vedlikehold i driftsfasen.

  • 14: Motvirke at bruk av anbud i offentlig sektor svekker ansattes lønns- og pensjonsvilkår?
    • Svar

      Bedriftene må selv få bestemme hvilken pensjonsordning de vil ha. Det blir feil å stille krav om pensjonsordninger som ligner på de offentlige ordningene ved anbud i offentlig sektor.

      Pensjonsordninger i privat sektor er tilpasset pensjonsreformen og bygger opp under mål som det å stå lenger i arbeid og et mobilt arbeidsliv. Det offentlige pensjonssystemet må snarest tilpasses pensjonsreformen fullt ut.

  • 15: Begrense mulighetene til å ta ut profitt på velferdstjenester?
    • Svar

      NHO mener at et mangfold av leverandører vil styrke kvaliteten på tjenestene.

      For at man skal kunne tiltrekke seg de beste leverandørene og stimulere markedsdynamikken til bedre løsninger, er det avgjørende at det gis muligheter for forventet avkastning. Dette er også viktig for at man kan re-investere i bedre tjenesteløsninger for å møte fremtidige behov.  

  • 16: Endre og styrke dagens arbeidsmiljølov og annet aktuelt lovverk for å sikre arbeidstakernes rettigheter?
    • Svar

      Det er viktig at vi har et lovverk som er forståelig og funksjonelt. Derfor var den moderniseringen av AML som ble gjort i 2015 et viktig skritt i riktig retning. Lovverket slik det fungerer i dag gjenspeiler på en bedre måte hvordan vi jobber, blant annet når det gelder kveldsarbeid og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Arbeidstakernes rettigheter er godt ivaretatt i arbeidsmiljøloven.

  • 17: At arbeidsmiljøloven også skal gjelde for oljearbeidere på flerbruksfartøy?
    • Svar

      Maritim virksomhet bør fortsatt reguleres av maritimt regelverk. Fartøyenes virksomhet kjennetegnes ved at de beveger seg over sokkelgrenser og vil være i stadig transport mellom ulike petroleumsfelter og til land. Fartøyenes bevegelse i forskjellige regelverkssoner er hovedbegrunnelsen for bruk av maritimt regelverk og det maritime regelverket er også tilpasset den virksomheten som fartøyene driver.

  • 18: Sikre at arbeidsmiljøloven har bestemmelser som forutsetter at de mest avvikende arbeidstidsordningene krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett?
    • Svar

      Et system hvor fagforeninger med innstillingsrett har en lovhjemlet adgang til å inngå avtale med arbeidsgivere om store fravik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er en ordning som sikrer den enkeltes vernebehov samtidig som det gir mulighet for hensiktsmessig fleksibilitet. Det er de store fagforeningenes uavhengighet, styrke og ansvarsbevissthet som gjør at dette er en ordning vi støtter. Dette hensynet kan også godt ivaretas av Arbeidstilsynet, og vi er derfor positive til den ordning vi har i dag hvor uorganiserte bedrifter har mulighet til å få (midlertidige) hensiktsmessige arbeidstidsordninger basert på enkeltvedtak fra tilsynet.

  • 19: Ikke utvide muligheten til søndagsåpne butikker?
    • Svar

      Det er ulik meninger om søndagsåpne butikker internt i NHO. På den ene siden ønsker ikke varehandelen at omsetningen forskyves til søndag. Det handler om lønnsomhet for bransjen. Handelen forventer ikke vesentlig meromsetning, men kraftig økning i kostnadene.

      På den andre siden ønsker reiselivsbransjen adgang til mer søndagsåpent på turiststedene.

  • 20: Utvide og forsterke ordningen med regionale verneombud til flere bransjer?
    • Svar

      NHO støtter ikke ordningen med regionale verneombud. Tilsynsoppgaver skal ligge til det offentlige og ikke ivaretas av en av partene i arbeidslivet.

  • 21: Ta bort den generelle adgangen til midlertidige tilsettinger?
    • Svar

      NHO mener at fast ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. Imidlertid er ikke arbeidsmarkedet statisk, og behovet for arbeidskraft varierer over tid. Derfor er det avgjørende for samfunnets evne til verdiskaping og sysselsettingsvekst at bedriftene har gode muligheter til å tilpasse arbeidsstokken, både på kort og lang sikt.

      For bedrifter i oppstartsfase vil det å kunne benytte seg av midlertidig ansettelse både øke tilgangen på kompetent arbeidskraft, og redusere risikoen i en situasjon hvor fremtiden er usikker. På denne måten vil risikoen for bedriften avta samtidig som flere får innpass i arbeidslivet.

      Den generelle adgangen til å ansette midlertidig som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2015, ivaretar dette hensynet. Bestemmelsen er ikke ment å fortrenge faste ansettelser, men derimot stimulere til at flere kommer i arbeid. NHO har hele tiden støttet regjeringens i at ordningen må prøves ut, før den evalueres og eventuelt endres.

  • 22: At innleie som hovedregel ikke skal være tillatt og at tidsbegrenset innleie ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser bare skal kunne avtales der det er hjemmel i landsomfattende tariffavtale?
    • Svar

      Hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste ansettelser. Faste ansettelser er bra for både bedrifter og ansatte. De ansattes kompetanse er bedriftenes viktigste ressurs, og norske bedrifter investerer mye i kompetanseutvikling. Faste ansettelser sikrer avkastning på slike investeringer, og gir økt verdiskaping.

      Samtidig trenger arbeidslivet også fleksibilitet. Arbeidsmarkedet er ikke statisk, og behovet for arbeidskraft varierer over tid. Fast ansatte har dessuten permisjonsordninger som bidrar til midlertidig eller regelmessig fravær, for eksempel grunnet helseforhold, omsorg for små barn eller alder. Det må bedriftene kunne tilpasse seg, og Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og innleie er til for å møte svingninger i arbeidskraftbehovet.

      I dagens lovverk er adgangen til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsbedrifter begrenset, på samme måte som adgangen til å ansette midlertidig er det. Samtidig bygger bestemmelsene på erkjennelsen av at bedrifter kan ha et midlertidig behov for arbeidskraft. Bemanningsbransjen er en konsekvens av denne erkjennelsen.

      NHO ser utfordringer ved dagens regelverk, særlig innen bygg- og annleggsbransjen, og vi har derfor spilt inn forslag til endringer til regjeringen. Dette er ment å ivareta arbeidstakernes behov for forutsigbarhet.

  • 23: At dagens tjenestemannslov beholdes, og om nødvendig forsterkes?
    • Svar

      Tjenestemannsloven bør avstemmes med arbeidsmiljøloven. Muligheten for å ansette midlertidig bør ikke være større i staten enn i privat næringsliv.

  • 24: At norske lønns- og arbeidsforhold legges til grunn for alt arbeid som utføres i Norge, herunder luftfarten, på norsk sokkel og i norsk territorialfarvann?
    • Svar

      Dette er et stort spørsmål som krever et omfattende svar. Vi har derfor valgt å ikke svare.

  • 25: At det utarbeides en ny konkret handlingsplan for å bekjempe sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet for å styrke et organisert arbeidsliv og partssamarbeid?
    • Svar

      NHO er positive til trepartssamarbeid for å avdekke og motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Etter NHOs oppfatning fungerer dette samarbeidet godt i dag. Regjeringens strategi for å motvirke arbeidslivskriminalitet er et godt utgangspunkt.

      Et viktig bidrag fra Regjeringen er tilstrekkelige ressurser til at offentlige etater kan gjøre risikobaserte tilsyn, samt bidra til informasjonsdeling mellom offentlige etater.

      Samarbeidet Mot Svart Økonomi (SMSØ) hvor NHO, LO, Skatteetaten, KS, UNIO og YS samarbeider om forebyggende tiltak mot svart økonomi er et eksempel på tre-partssamarbeid som bidrar i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

      Regjeringen har i samarbeid med LO og NHO utarbeidet en revidert 25 punkts plan med konkrete tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Tiltakene fremhever betydningen av trepartssamarbeidet. Det er da neppe naturlig og nødvendig med en ny strategi.

  • 26: Utvide ordningen med solidaransvar?
    • Svar

      Etter NHOs oppfatning vil en utvidelse av solidaransvaret til for eksempel bestillere innebære en betydelig utvidelse av ansvarets virkeområde. Myndighetene må trolig bruke store ressurser på informasjon og håndhevelse, i alle fall om forbrukerkjøpere skal være omfattet av dette ansvaret. NHO savner en bredere konsekvensvurdering av et slikt forslag.

  • 27: Gjeninnføre ordningen med kollektiv søksmålsrett?
    • Svar

      NHO er mot gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett. En kollektiv søksmålsrett bryter med grunnleggende prinsipper i vårt rettssystem. Flere aktører, herunder tunge uavhengige juridiske miljøer, deler vårt syn på det. Vi kan heller ikke se at det foreligger et dokumentert behov for å gjeninnføre søksmålsretten. Gjeldende rett åpner allerede for at fagforeninger på ulike måter kan bistå i domstolsbehandlingen av innleiespørsmål. Partene har også gjennom tariffavtaleverket utviklet gode mekanismer for drøftelser og tvisteløsning, uten å måtte involvere de ordinære domstolene. Forslaget undergraver slike tariffbaserte tvisteløsningsordninger.

      Den praktiske konsekvensen av å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett er både at fagforeninger gis tilsynsoppgaver hvis det er uenighet om innleie og at det vil skape ubalanse mellom partene i arbeidslivet ved at den ene siden gis et særlig maktmiddel som kan benyttes i konflikter. Dette vil virke prosess- og konfliktskapende.

  • 28: Forsvare allmenngjøringsordningen?
    • Svar

      NHO ønsker at dagens allmenngjøringsordning skal evalueres slik at man kan gjøre ordningen mer treffsikker. I en helhetlig evaluering av ordningen vil alle sider av dagens ordning inngå.

  • 29: At dokumentasjonskravene for allmenngjøring må gjøres enklere?
    • Svar

      (se svar på spm. 28)

  • 30: At allmenngjøringsvedtaket må få lengre varighet enn to år om gangen?
    • Svar

      (se svar på spm. 28)

  • 31: Sikre et organisert arbeidsliv som tar ansvar for lønnsdannelsen?
    • Svar

      NHO er tilhenger av et organisert arbeidsliv.

      (se også svar på spm. 18)

  • 32: Forby nulltimerskontrakter og arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag?
    • Svar

      (Se svar på spm 22)

  • 33: Stille krav om faste ansettelser, fagarbeidere, lærlinger og ryddige lønns- og arbeidsvilkår og maksimalt to kontraktsledd ved offentlige anbud?
    • Svar

      Oppdragsgivere må forholde seg til regelverket for offentlige anskaffelser, som stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og maksimalt to ledd i leverandørkjeden ved bygg- og anleggskontrakter og renholdstjenester. I tillegg er det plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Kravene gjelder over bestemte terskelverdier.

  • 34: Styrke Husbankens rolle som et virkemiddel i den sosiale boligbyggingen?
    • Svar

      Husbanken bør fortsatt være et supplement til finansiering av bolig i det private kapitalmarkedet.

  • 35: Forsvare landsomfattende tariffavtaler?
    • Svar

      Modellen vi har for lønnsdannelse fungerer godt. Vi har ansvarlige arbeidslivsorganisasjoner, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det er viktig for et lands utvikling at næringslivet er omstillingsdyktig, og mener at vår samarbeidsmodell basert på de landsdekkende tariffavtalene er viktige.

  • 36: Sikre organisert og samordnet nasjonal lønnsdannelse?
    • Svar

      Myndighetene må bidra til velfungerende institusjoner som støtter opp under lønnsdannelsen som partene har ansvaret for.

  • 37: Gå imot begrensninger i streikeretten?
    • Svar

      NHO respekterer den frie streikeretten, men samfunnet har også et legitimt behov for en viss kontroll på omfanget av en streik. Vi vil derfor videreføre den praksis vi allerede har med bruk av tvungen lønnsnemnd.

  • 38: Øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte?
    • Svar

      Høy organisasjonsgrad hos både arbeidsgivere og arbeidstakere er en forutsetning for et fortsatt sterkt trepartssamarbeid. Det er flere måter å stimulere til dette på.

      Den samlede kostnaden for et medlemskap er sannsynligvis av betydning for organisasjonsgraden. Skattefradrag er én måte å redusere kostnaden til medlemmene, og det er mulig at fradraget bør være noe høyere enn i dag. Effekten av et eventuelt økt fagforeningsfradrag må imidlertid ikke spises opp ved at fagforeningen øker sin kontingent.

      Uavhengig av skattefradraget må alle organisasjoner i arbeidslivet kontinuerlig arbeide for å redusere regningene vi sender til våre medlemmer. Effektive og kostnadsbevisste organisasjoner styrker det organiserte arbeidslivet. NHO har eksempelvis halvert kontingenten for et NHO-medlemskap siden 2001.

  • 39: Styrke den offentlige fellesskolen som bærebjelken i den norske modellen og sette i verk tiltak for å hindre fremveksten av privatskoler?
    • Svar

      NHO støtter opp om en sterk offentlig fellesskole, men samtidig er det viktig med gode private supplementer.

  • 40: Støtte kravet om at unge som velger fag- eller yrkesopplæring må sikres læreplass?
    • Svar

      NHO mener at kvalifiserte søkere til læreplass må sikres en mulighet til å få fullført sin utdanning.

  • 41: Fjerne ordningen med refusjon av moms i helseforetakene?
    • Svar

      NHO er sterkt imot å fjerne ordningen fordi den bla bidrar til likere konkurransevilkår. Tidligere måtte staten innkalkulere merverdiavgift som en del av anskaffelseskostnaden på varer og tjenester fra det private. Det gjorde det mer lønnsomt for helseforetakene å benytte egne ansatte enn å konkurranseutsette, også til oppgaver som faller utenfor kjernekompetansen til helseforetaket, som renhold, kantine, vakthold og liknende. Innføringen av såkalt nøytral merverdiavgift for statlige helseforetak vil på sikt gi høyere kvalitet og bedre ressursutnyttelse. De offentlige sykehusene kan konsentrere seg om kjerneoppgaver rundt behandling av pasienter og overlate andre oppgaver til mer profesjonelle private aktører.

  • 42: Styrke kommuneøkonomien?
    • Svar

      En god kommuneøkonomi er viktig for at kommunesektoren skal ta hånd om sine ansvarsområder og oppgaver. Det handler ikke bare om økte bevilgninger, men også kommunesektorens evne til å omstille og prioritere. NHO er bekymret for at mange kommuner tar i bruk eiendomsskatt på verk og bruk og andre næringseiendommer som en kortsiktig strategi for å styrke kommuneøkonomien. Dette er et uforutsigbart skattesystem som kan gi en svært høy skattlegging av lokal verdiskaping. Den kommer i tillegg til overskuddsskatt og eventuell formuesskatt hvis eierskapet er norsk og privat. Det kan gjøre det mer krevende å skape nye arbeidsplasser.

      Vi er også opptatt av at kommunenes struktur og størrelse bør fastlegges med utgangspunkt hva som sikrer effektive arbeidsmarkeder og tjenestetilbud. Bedre kommunestruktur og mer effektiv organisering vil bidra til bedre ressursutnyttelse, økt næringsvirksomhet med flere lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping.

  • 43: Sikre økt folkevalgt(politisk) styring av sykehusene?
    • Svar

      Det viktigste er at sykehus og andre statlige virksomheter og etater styres profesjonelt og at samfunnsoppdraget løses med mest mulig effektiv ressursbruk.

  • 44: Opprettholde det statlige eierskapet på dagens nivå?
    • Svar

      NHOs utgangspunkt er at private eiere i sin alminnelighet gir størst sannsynlighet for at bedriftene drives på forretningsmessig grunnlag. Slike eiere er oftest innrettet mot å skaffe økonomisk utbytte nettopp gjennom eierskapet. Det gir insitamenter til å være i stand til å utvise et aktivt og verdiskapende eierskap, gjennom å skaffe seg kompetanse og opparbeide seg evne til nettopp dette.

      Uten å ta stilling til de enkelte selskapene som er nevnt i påfølgende spørsmål, er det vår oppfatning at staten kun bør være eier i kommersielle selskaper når det er en særskilt begrunnelse for det, jf. begrunnelsene i eierskapsmeldingen.

      Det tilsier at det statlige eierskapet på sikt bør reduseres, slik at eierandelene får en slik størrelse som er i tråd med begrunnelsene for eierskapene. Når staten først er eier, er det svært viktig at den organiserer eierskapet slik at man så langt det er mulig avhjelper utfordringene ved det statlige eierskapet, f.eks. unngår rolleblanding og opptrer profesjonelt.

  • 45: Sikre offentlig eierskap til Statskog på dagens nivå – og stoppe utsalg?
    • Svar

      (Se svar på spm. 44)

  • 46: Sikre det sterke offentlige eierskapet til vannkraften og 100 prosent statlig eie av Statnett og Statkraft?
    • Svar

      (Se svar på spm. 44)

  • 47: Beholde statens eierandel i Statoil?
    • Svar

      (Se svar på spm. 44)

  • 48: Støtte etablering av nye statlige strategiske eierskapsinstrument som kan bidra til å sikre norsk eierskap i eksisterende bedrifter?
    • Svar

      (Se svar på spm. 44)

  • 49: Forsvare og forsterke nettolønnsordningen for sjøfolk for å hindre utflagging?
    • Svar

      Nettolønnsordningen bidrar til at rederiene beholder kompetansen og erfaringen til norske sjøfolk. Dette er viktig for utvikling av hele den maritime næringen.

  • 50: Støtte og innføre en ny lov om god handelsskikk i varehandelen?
    • Svar

      NHO er opptatt av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, og hvordan den påvirker konkurransen både kjedene og leverandørene imellom, samt utvalget til forbrukerne. NHO støtter at det vedtas en lov om god handelsskikk.

      Utviklingen i dagligvaremarkedet hvor antall landsdekkende kjeder har gått fra fire til tre, har styrket behovet for en regulering med et tilhørende tilsyn.

  • 51: Sikre offentlig styring, drift og eierskap til jernbane og stoppe privatisering?
    • Svar

      Økt bruk av private aktører og markedsløsninger vil generelt kunne føre til økt effektivitet, forbedret mobilitet og lavere kostnader. Økt bruk av konkurranseutsetting bør derfor være et bærende prinsipp innenfor samferdselssektoren i tiden fremover. Jernbanereformen svarer på mange av dagens utfordringer og kan gi raskere planlegging, mer effektiv utbygging av baneprosjekter og bidra til en mer effektiv samferdselssektor.

      Reformen legger også opp til økt konkurranse om persontrafikken. En slik konkurranse kan føre til mer innovasjon, utvikling av nye konsepter og være med å bidra til å gi et bedre togtilbud til passasjeren. Det er relativt kort tid siden reformen trådde i kraft og det bør være naturlig at man lar den virke før man evt. gjør en evaluering og evt. foretar justeringer.

  • 52: Beholde likestillingsloven som egen lov?
    • Svar

      NHO er positiv til regjeringens forslag om å samle alle diskrimineringslovene i én felles lov.

  • 53: Gi selvstendig opptjeningsrett til fedre?
    • Svar

      NHO støtter Barnefamilieutvalgets forslag om å likedele foreldrepermisjonen, med like rettigheter til mødre og fedre. Forslaget innebærer selvstendig opptjeningsrett for fedre.

  • 54: Styrke retten til heltid?
    • Svar

      NHO ønsker tiltak som stimulerer flere kvinner til å arbeide heltid, men ønsker ikke lovfesting av rett til heltid. Utgangspunktet må være at arbeidsgiver har styringsrett over ansettelser og stillingsbrøker.

  • 55: Fortsatt ha et skattesystem som omfordeler og minsker forskjellene?
    • Svar

      NHO mener at dagens lønnsbeskatning er bra. Vi har lavere marginalskatt enn de har i Danmark og Sverige.

  • 56: Beholde formuesskatten, slik at de som har mest, også bidrar mest?
    • Svar

      Premisset for spørsmålet er ikke riktig. Reduksjon i formuesskatten er for å få et mer hensiktsmessig skattesystem for investeringer og som bidrar til at det skapes nye arbeidsplasser.

      I Stortingets skatteforlik gjøres det en avgrensning mellom arbeidende kapital og andre eiendeler. Begrunnelsen er at det sammen med øvrige elementer i skattereformen "vil være en modell som er godt tilpasset den manglende hensiktsmessigheten dagens formuesskatt har for norskeiet næringsliv og som påpekes av mange som en hindring for sparing og investering i tiltrengte nye arbeidsplasser."

  • 57: Sikre at en ny norsk klimalov inneholder bestemmelser om rapportering på hvordan regjeringen har ivaretatt trepartssamarbeid, sosial dialog og deltagelse fra sivilsamfunnet i arbeidet med gjennomføringen av klimamål fastsatt i loven?
    • Svar

      NHO er en sterk tilhenger av trepartsamarbeidet. Omstillingen mot lavutslippssamfunnet vil ha betydning og konsekvenser både for bedriftseiere og for arbeidstakere. Som andre omstillingsprosesser er det avgjørende med dialog mellom og involvering av arbeidslivets parter når det gjelder utforming av klimapolitikken og bruk av virkemidler. Målet må være å utvikle flere lønnsomme arbeidsplasser og styrke vår grønne konkurransekraft i tiden fremover.

      NHOs vurdering er at klimaloven ikke er riktig sted å adressere disse spørsmålene. Vi vil også hevde at det allerede er god tradisjon for involvering av sivilsamfunnet og gjennomføring av sosial dialog ved behandling av politiske forslag og beslutninger i Norge. Det viktigste for oss er likevel at slike bestemmelser ikke genererer mer rapportering og byråkrati for bedriftene.