Lønn og tariff

-En viktig enighet og et klart varsel

- Med Holden III har vi fått et godt grunnlag for å styrke konkurranseevnen. Utvalget peker enstemmig på flere utfordringer for norsk lønnsdannelse. Analysene i rapporten viser nødvendigheten av å møte disse, sier Svein Oppegaard i NHO.

NHO og Norsk Industri om analysen av lønnsdannelsen.

Publisert 03.12.13

Arbeidslivspolitikk

- Utvalget leverer et klart varsel om at for høy lønnsvekst i forhold til våre konkurrentland fremover kan få negative konsekvenser for vekstevnen og stabiliteten i norsk økonomi, blant annet gjennom høyere arbeidsledighet, sier Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Holden III-utvalget har hatt som oppdrag å vurdere erfaringer med lønnsdannelsen de siste tretten årene, samt se på utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi fremover.

Utvalget har vært sammensatt av representanter fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke og Spekter), samt representanter fra SSB, Arbeids- og Finansdepartementet.

Utvalget konkluderer enstemmig blant annet med at:

  • Det inntektspolitiske samarbeidet og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen, har bidratt til god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst

  • Lønnsdannelsen er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, og er partenes ansvar

  • Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien

  • Frontfagsmodellen, som innebærer at lønnsveksten skal tilpasses det konkurranseutsatt industri kan tåle, skal fortsatt gjelde som en norm for lønnsveksten ellers i økonomien

  • Sammensetningen av frontfaget bør ikke endres nå

  • NHO har, i forståelse med LO, ansvar for å angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien

  • Et vesentlig høyere kostnadsnivå i Norge enn i andre land reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men innebærer samtidig en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter og derigjennom vekstevnen til norsk økonomi

  • Den kostnadsmessige konkurranseevnen bør ikke svekkes, og på lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle. En moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte og indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs, og gi et tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover

Skulle svak vekst i internasjonal økonomi føre til et kraftig fall i oljeprisen vil konsekvensene bli vesentlig kraftigere, viser utvalgets beregninger.

Rapporten viser også at høy og økende aktivitet i petroleumssektoren og økt bruk av oljepenger over statsbudsjettet har trukket opp kostnadsnivået i Norge sammenlignet med andre land.

- Høy aktivitet i sektoren har bidratt positivt til norsk økonomi og velstand. Men det gjør også vår konkurranseevne mer sårbar gjennom at svingninger i oljeprisen får stor betydning, sier Oppegaard.

Utvalget er også enige om at en forutsetning for å opprettholde en koordinert lønnsdannelse er at den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. – Det er viktig at organisasjonsgraden i arbeidslivet ikke svekkes. Både partene og myndighetene må støtte opp om dette, skriver utvalget i sin rapport.  

Utvalget peker også på at den høye arbeidsinnvandringen skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen. - Arbeidsinnvandringen motvirker flaskehalsproblemer og bidrar til å dempe presset på lønninger i flere sektorer, men samtidig er det viktig å motvirke lavlønnskonkurranse, konkluderer utvalget. 

Kontakt oss

Ingunn Storetvedt Eriksen

Stabssjef

Stab

ingunn.eriksen@nho.no
Telefon
23088334